Når tap blir til seier

Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matteus 5,4

INNLEDNING

Når filosof og teolog Nicholas Wolterstorff sørget over å ha mistet en han var glad i, beskriver han omfanget av lidelsen i boken sin "Lament for a Son" (Klage over en sønn) slik: "Lidelsen gjemmer ansiktet sitt for enhver, men gjør seg samtidig kjent for alle... Vi er èn i lidelsen. Noen er rike, noen er sterke, noen er atletiske, noen er beundret. Men vi lider alle. Alle priser og elsker, og i denne tilstedeværelsen fører pris og kjærlighet til lidelse.”

Mest av alt åpner lidelsens nærvær dørene til Guds ufattelige trøst for hver og en av oss.

DYPERE FORSTÅELSE

Når vi mister noen, kan vi reagere enten med bitterhet, likegyldighet eller tro. Når vi velger å respondere i tro, starter vi på sorgprosessen og åpner oss for Guds trøst

LEGG MERKE TIL

I løpet av århundrer har kristne oppmuntret hverandre til å erkjenne og omfavne lidelsen som en del av livet. "Memento mori," sa de. Husk at du skal dø. Men denne erkjennelsen er stadig sjeldnere. J.I. Packer la merke til følgende: "Få av oss lever daglig på kanten til evigheten... og som et resultat taper vi." Denne erkjennelsen av dødelighet var ment å gi menneskene erfaring med mening og hastverk.

Tragisk nok ser det ut til at vi altfor ofte fornekter denne realiteten, mens vi avskjermer oss fra andre så vi ikke ser smerten deres, og de ikke ser vår. Men det viser seg at isolasjon også skiller oss fra tro, håp og kjærlighet, for ikke å si alt som gir glede. Vi prøver så godt vi kan å fornekte følelser og drepe smerten, men hjertene våre forblir sårbare så lenge vi kan puste.

Det er ikke mulig å komme utenom det. Så lenge vi går på disse brutale, tornefulle veiene i denne nedbrutte verden, kommer vi til å lide og sørge. Men i stedet for å flykte desperat, kan vi komme til den Ene som gråt med oss, som identifiserte seg med oss i en forferdelig død og som går i forbønn for oss i våre mørkeste øyeblikk. På en måte som vi så vidt kan forstå, lider Gud fortsatt med oss. Måtte denne tanken gi trøst til alle som sørger – inkludert oss.

TA DET I BRUK

Ofte er det bare katastrofetanker som opptar oss: frykt for sykdom, bekymring for barn, ensomhet, dårlig økonomi, angst for alderdommen eller dårlige minner. Kort fortalt lider vi fra en vedvarende strøm av frykt, som opptar oppmerksomheten vår så mye at Kristus og hans evige hensikt forsvinner ut av synet.

Men vi lider ikke alene. Kristus er hos oss. Andre hjelpere feiler og trøsten forsvinner, men Herren forblir. Hans guddommelige nærvær, som nå bor i hjertene våre, skal snart fylle universet, et strålende lys som skal overskygge all ondskap for alltid. Den dagen skal "rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger" (se Malaki 4,2), og alle blir gjort nye. "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åpenbaringen 21,4). Ja, "Salige er de som sørger, for de skal trøstes" (Matteus 5,4).