Fattigdommen som gjør rik

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Matteus 5,3

INNLEDNING

Mike Vetrone var en tidligere narkotikadistributør for en kriminell organisasjon og var avhengig av heroin. Han følte seg helt alene, knust av stadige dødstrusler og lei av å løpe, og tanken om å avslutte alt streifet han. En overskyet morgen i sør i Florida stoppet Mike innom et sted han likte godt, Big Apple Bagel, for å ta med seg sitt siste måltid. Tilbake i leiligheten skrudde han på tven for å ha selskap. Det som kom på var en tv-predikant som utbrøt: "Livet har en tendens til å ta deg i nakken og tvinge deg ned på kne."

Mike skrudde opp lyden.

“Det er en lenke som binder enhver sjel," utbrøt predikanten, "og den lenken er synd – en avhengighet som Jesu død og oppstandelse har satt oss fri fra." Plutselig, mens tv-predikanten inviterte seerne til å omfavne Kristus, hørte Mike seg selv mens han ropte til tven: "Ja!" I det øyeblikket følte han seg ikke alene lenger.

Mike sto ikke lenger overfor slutten av livet sitt, men en ny begynnelse.

DYPERE FORSTÅELSE

Når vi legger merke til vår åndelige fattigdom, er vi klare til å ta imot Kongens rikdom. Riket er ikke for gribbene, men for dem som er nedbrutt – de som har prøvd alt, trenger hjelp og kommer til Gud med tomme hender.

LEGG MERKE TIL

Uttrykket "himmelriket" finner vi flere ganger i Matteus og det er generelt synonymt med "Guds rike". Det beskriver det ekte, fredfulle, rene og gledelige livet som blir realisert i samfunn med Gud. Slike velsignelser konfronterer avgudene våre – komforten, suksessen og den nasjonale stolthetens gud – og lover noe mye større. Avguder er riktig nok bare en verdslig og forvrengt parodi av det sanne riket. Så Jesus rammer inn bergprekenen med en referanse til riket: "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres" (Matteus 5,3, se også vers 10).

Legg merke til hvordan Jesus beskriver himmelriket som "deres". Når han bruker ordet i begynnelsen av prekenen, gir det en følelse av at riket spesielt er til for denne gruppen, de fattige i ånden, de utenforstående og glemte. Det er ikke for de som er tilfreds med livet og alltid har kontroll. Det er ikke for de som tror på seg selv og som har en naturlig evne til å vinne dagen. Som Martin Luther sa da han lå for døden: "Vi er alle tiggere. Det er sant."

TA DET I BRUK

Mange av dem som levde samtidig som Jesus forventet en forløser som Josva eller David, en militærsjef som skulle overvinne romerne og etablere et jordisk rike. I stedet ble han venn med tollere, en krets av forrædere som stilte seg på linje med den politiske fienden.

I tråd med vår Frelsers eksempel, trenger vi ikke alltid å forsvare oss selv eller ha det siste ordet. Kristne som er fattige i ånden kan leve med å være utskjelt og misforstått. Vi kan være som Jesus foran Herodes Atipas – stille. Denne fattigdommen er viktig når vi blir fristet til å anklage "fiendene" våre, som tenker annerledes om sosiale eller politiske spørsmål.

Hvordan vil du leve ut fattigdom i ånden, selv blant dem som ønsker å krangle?