Samtaler med GudPrøve

Herrens stemme er ofte ikke høy. Den Hellige Ånd hvisker veldig ofte. I tilfeller hvor han forsiktig indikerer bekymring, er det veldig lurt å ta avstand fra den potensielle faren med en gang. På lik linje, når han stille indikerer velsignelse, kan vi velge å adlyde og gå inn i den muligheten i tro. Herren gjentar seg ikke alltid, så vi må være oppmerksomme på hans stemme og handling.  

En ettermiddag midt på sommeren mottok jeg en beskjed som var avgjørende for retningen min. Flere av mine barn hadde deltatt på en liten kristenskole i vårt område. Et styremedlem, som også var en personlig venn, ringte og spurte om jeg ville vurdere og komme på intervju for en stilling på ungdomsskolen som skribentinstruktør for neste skoleperiode.  

Noe så uventet. Jeg husker veldig godt den mentale avveiningen og balanseringen jeg gjorde bak min maskerte telefonstemme. Først kom de negative: Jeg hadde en kunst utdanning. Jeg visste pent lite om å skrive læreplaner. Jeg hadde ikke jobbet utenfor hjemme på årevis. Skoletimer utenfor vårt hjem ville veldig lett uroe vår stabile familierutine. Denne stillingen ville bety en mengde arbeid—oi! Jeg ville ikke en gang visst hvor jeg skulle begynne. Og hvorfor skulle jeg tro at de ville ansette meg framfor andre mer kompetente lærere som kom på intervju?  

Så kom mulighetene: Hva om dette var en mulighet til å spe på skolepengene? Bare en liten inntekt ville velsigne familiens budsjett. I tillegg til det elsket jeg å undervise og var god til det. En mulighet til å undervise utenfor hjemmet kunne bære en kjærkommen utfordring—hurra! Hvis Gud hadde utvalgt meg til denne stillingen, ville ikke da hans visdom og kraft følge med oppgaven?  

I det rotete øyeblikket talte Herren. Det var som om hans hånd presset på skulderen min—bare en gang og forsiktig. Det var alt. Han indikerte at å gå på dette intervjuet var veien til velsignelse.  

Jeg ble ansatt innen en måned. I løpet av to måneder hadde Herren avslørt visjonen for kurset. I den tredje måneden skrev jeg læreplan, samhandlet med elever, og overraskende nok—gledet meg oppriktig over prosessen. Jeg vet nå at uten denne utfordringen ville jeg ikke hatt evnene eller selvtilliten til å skrive boken som fulgte etter. Det har vært mange velsignelser etter akkurat dette steget av lydighet.