Samtaler med GudPrøve

De som lengter etter flere kjære og dype samtaler med Faderen må lære å vente i tillit til hans visdom, suverenitet, vilje og valg av tid. Men hvorfor krever Gud noen ganger at vi venter? Nedenfor er noen sikre veier til det modne, relasjonelle bønnelivet vi alle ønsker oss, men noen ganger er for utålmodig til å vent på.

Om jeg kunne ville jeg deklarert det første prinsippet med fanfare og et rødt teppe: Det er godt å vente i forkant av bønnen, i samtale med Gud, før du ber om noe. I denne evalueringsfasen holder vi oss sammen med Herren for å oppdage hva som er på hans hjerte. Å vente demonstrerer vår underdanighet og medvillighet til hans vilje. Vi trenger hans visdom for å spørre på rett måte. 

Da disiplene spurte Jesus om å lære dem å be, lærte han dem å si «La ditt rike komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen» (Matteus 6,10). Vi kan også starte opp en bønn med å spørre Jesus om å lære oss å be. Siden han utfolder sin vilje på jorden slik som i himmelen, er vi rettmessig i posisjon til å spørre om ting basert på hva han har glede av å gi. Å be på denne måten oppfyller samtidig lengselen i hjertet vårt. Denne ene praksisen har revolusjonert bønnelivet mitt. Jeg anbefaler sterkt gleden av å be om Guds vilje tilbake til han. I denne relasjonelle prosessen venter vi på ankomsten av Herren som en underfull rådgiver. 

Andre ganger kommer nødvendigheten av å vente etter en bønn. Denne typen venting har alt å gjøre med tiden for å ta imot. Det er ikke alltid rett tid for dette. «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen» (Forkynneren 3,1). Den rette tiden vil garantert komme, men ikke før det er på tide. Den rette tiden velsignet med et forventet bønnesvar er dobbelt så vakkert.

Til slutt, å vente i bønn gir utholdenhet og utholdenhet er uvurderlig. De som lengter etter å være modne og hele må tråkke opp den bratte og svingete trappen som skaper det. Bibelen går så langt som å si at denne stressfulle prosessen burde være feiret! Vi ser kanskje stygt på det formende stresset av å måtte utholde i øyeblikket, men senere ville vi ikke byttet noe mot det vi har oppnådd. Gud velsigner oss ved å ikke alltid gi oss valget om å gå forbi prosessen av å vente.