Overnaturlig hverdagslivPrøve

Gaven av tålmodig og stødig arbeid

En annen av våre åndelige helter er en mann som heter William Carey. Han ble overbevist om at det var jobben til en kristen å dele evangeliet med mennesker over hele jorden - på den tiden trodde ikke alle dette - og han dro til India som misjonær i 1793.

Williams liv var ikke akkurat en dans på roser - tre av hans syv barn døde i barndommen, han kone utviklet en alvorlig psykisk lidelse, og William led av en hudsykdom som gjorde at han ikke kunne være ute i direkte sollys. Han så ikke at noen ble frelst i løpet av de syv første årene av tjenesten i India, og tapte seks års arbeid på en natt da manuskriptene han hadde arbeidet med ble ødelagt i en brann. Men ved slutten av livet hadde han sett tusenvis komme til Gud og han hadde åpnet en vei for misjonærer til å komme til hele India. Gjennom årene oversatte han Bibelen til bengali, oriya, assamisk, arabisk, hindi og sanskrit.

Det er vanskelig å beskrive virkningen av livet hans, og han er nå anerkjent som 'den moderne misjonærens far.' Hans berømte motto var: "Forvent store ting av Gud, prøv store ting for Gud." Det var det han gjorde, dag etter dag, og tilbakeslag etter tilbakeslag. Mot slutten av livet ble William spurt om hva hans største gave var. Han svarte: "Hvis folk ville spørre: 'Hva var Mr. Cateys største gave?' Ville jeg at de skulle si: 'Mr. Careys største gave var at han visste hvordan han skulle arbeide tålmodig og stødig.'''

Å opprettholde det overnaturlige hverdagslivet handler om å lære å være tålmodig og stødig. Det handler om å være åpen for hva Ånden kanskje kommer til å si til oss, overgitt til hans vilje og klar til å bidra. Det kirken trenger er ikke noen få enkeltstående risikotagere, men tålmodige og stødige risikovillige tjenere.

Da John Wimber undervise om helbredelse, forsøkte noen tilhørere å be for folk noen få ganger, for så å komme tilbake til Wimber og si: "Det funger ikke. Ingen av de jeg ba for ble helbredet." Winbers svar var alltid: "Gå og be for tusen mennesker, så skal vi snakke sammen." Han visste at hvis de ba for tusen mennesker, ville de ikke ha noe behov for å snakke, de ville ha sett mennesker bli helbredet. Hvis vi virkelig vil at dette skal bli den nye normalen, må vi velge å leve i den virkeligheten hver dag. Hvis vi bestemmer oss for å arbeide tålmodig og stødig i dag, vil vi om 50 år glede oss over at vi gjorde det!