Overnaturlig hverdagslivPrøve

En venn av oss, Debby Wright, leder Vineyard bevegelsen i England sammen med mannen sin John. Hun er fantastisk flink til å ta seg tid til å be for folk. En av grunnene til at vi synes hun er så oppmuntrende, er at hun får det til å virke så normalt og gjennomførbart!

Omtrent ni måneder før skrivende stund, dro Debby for å hente en pakke hos en nabo, Emma. De hadde aldri truffet hverandre så hun introduserte seg og de hadde en liten prat. Debby dro deretter hjem og satte seg for å ha en stille stund. Da hun satt ned følte hun noe som kan beskrives som en "kribling" eller som "sommerfugler i magen" og hun fikk ordene "halsbrann problem." Hun tenkte Det må være for Emma. Etter litt overveielse - det er så lett å ikke bry seg om disse tingene - bestemte hun seg for å gå tilbake å spørre. Hun ringte på døren og da naboen svarte sa hun, "Hei Emma, jeg kom tilbake fordi jeg er kristen og noen ganger snakker Jesus til meg. Jeg fikk akkurat en liten fornemmelse og ordene 'halsbrann problem' kom til meg. Er det noe du har?" Emma ble overrasket og sa at det var det. Hun forklarte at hun måtte ta piller for dette og at det var mye hun ikke kunne spise. Da Debby tilbød seg å be for helbredelse, inviterte Emma henne inn.

Debby la en hånd på Emmas mage. Hun inviterte Den Hellige Ånd, men brukte ikke lang tid og så snakket hun til tilstanden. Hun kommanderte halsbrann-problemet til å stoppe og ba om at Emmas kropp skulle bli mottakelig for mat som hun ikke tålte tidligere. Det tok ikke mer enn et par minutter. Etterpå fortalte Debby Emma at hun ikke måtte stoppe med noen medisiner, men foreslo at hun kunne prøve litt forskjellige matvarer og besøke legen hvis hun merket at hun var blitt bedre. Hun sa, "Tusen takk for at jeg fikk lov til å be for deg," så gikk hun.

Debby så ikke Emme på flere måneder, men så en dag banket det på døren. Det var Emma. Hun smilte da hun sa: "Du kommer ikke til å tro dette," (Debby sa: "det tror jeg nok jeg vil"), "Jeg har spist alt jeg vil spise. Jeg har sluttet med medisiner. Vi har akkurat kommet hjem fra en alt-inkludert ferie og vi har spist alt. Vi har alltid pleid å lage maten selv fordi jeg måtte ha spesialmat. Nå er jeg absolutt bedre. Uansett hva det var du gjorde, en av disse "fornemmelsene" du snakket om, hvis du noen gang får de igjen, må du gjøre det samme med andre mennesker." Debby sa: "Jeg gjorde ingenting. Det var kraften til Jesus." Siden den gang har de møttes noen ganger. Emma har ennå ikke blitt kristen, men hun er på vei.

Vi er begge inspirert av folk som Debby. Vi føler oss utilstrekkelige og mislykkede når det er snakk om kraftevangelisering. Vi innser imidlertid at vi har gjort det vanskeligere enn det trenger å være. Vi har bestemt oss for å ta tid til å be for mennesker vi kjenner og deretter vokse videre til å be for de vi ikke kjenner. Debby og andre viser at hvis vi gjør en feil eller at personen ikke er helbredet, kan riket fortsatt utvikles. Folk blir nesten alltid berørt når vi tilbyr å be for dem.

Vi er Jesus sine ambassadører. Han sender oss ut for å fremme sitt rike. Vi går med hans autoritet og Den Hellige Ånd. La oss alle vokse til tilhengere som forkynner hans rike og som demonstrerer det. La oss være den som tilbyr oss å be.