Overnaturlig hverdagslivPrøve

Risiko

I løpet av årene har jeg hatt mange flyplasskatastrofer. En gang da jeg ankom Stansted flyplass for å reise til Berlin, oppdaget jeg at jeg hadde glemt passet mitt. Jeg forsøkte å sjekke inn med førerkortet mitt, men de ville ikke akseptere det. Jeg ringte Soul Survivor kontoret og vennen min Ali styrtet til huset mitt, fikk tak i passet og kjørte til flyplassen.

Uheldigvis kom Ali akkurat da flyet dro av sted. Jeg var så sint på meg selv og da vi gikk oppgitt mot bilen oppdaget jeg en mann som sto for seg selv med kofferten ved siden av seg. En liten tanke gikk gjennom hodet mitt: Den mannen trenger en oppmuntring, gå å be for han.Vanligvis avviser jeg disse tankene, men denne gangen gjorde jeg en stor feil: Jeg fortalte det til Ali. Til min irritasjon ble hun begeistret. “Dette har aldri hendt meg før," sa hun. "Det er som en av de kristne bøkene. La oss gå å be for han!" Jeg forsøkte å forsikre henne om at dette bare var mine enkle tanker og sa, "Jeg er lei; alt jeg vil er å dra hjem." Hun var for begeistret til å høre etter. "Men hva om det er fra Gud?" sa hun.

Til slutt forsto jeg at jeg kom til å skuffe henne hvis jeg ikke ga det et forsøk. Jeg sa, "Ok, la oss gå forbi å se om Gud sier noe mer." Vi gikk forbi. Ingenting. Vi gikk fobi enda en gang. Fremdeles ingenting. Vi gikk forbi den mannen syv ganger. Til slutt, mer ut av desperasjon en noe annet, gikk jeg bort til han. "Unnskyld meg, vi er ikke rare," (han så ikke overbevist ut), "men vi tror Jesus fortalte oss at du trenger en oppmuntring og vi lurte på om vi kunne be for deg."

Han så forbauset på oss og sa: "Jeg har akkurat kommet hit til landet for å være pastor for en kirke i Essex. Jeg har ventet på to av de eldste i kirken for å bli hentet, men de er forsinket. Jeg har stått her og tenkt, 'hva i all verden har jeg gjort? Hvorfor er jeg her?' Og for en liten stund siden ba jeg, 'Gud, jeg ville elske om du ga meg en oppmuntring før de kommer og henter meg."'

Jeg var mer forbløffet en hva pastoren var! "Er du seriøs?" spurte jeg. Så vi ba for han og gikk vår vei i glede. Mens vi kjørte hjem og snakket spent om hva Gud hadde gjort, kunne jeg ikke la være å tenke på alle gangene jeg har hatt slike tanker og avvist dem. Hvor mange ganger jeg ikke hadde tatt risikoen. Hvor mange ganger jeg hadde tenkt,Det er bare meg.