Påskens karakterer: Simon PeterPrøve

Du kan ikke fortelle påskehistorien uten å snakke om Peters overraskende fornektelse.

Hvordan kunne en hengiven disippel plutselig snu seg vekk fra Jesus? For å forstå det, tror jeg vi må sette på oss hans sandaler den tragiske morgningen. Fornektelsen kom mot slutten av en lang og følelsesmessig utmattende uke som startet med stor glede og løfte.

Det startet med et følelsesmessig høydepunkt, med Jesus som triumferende kom ridende inn i byen på et esel som Jødenes konge, hyllet av folkemengden som besto av supportere vinkende med palmegrener. Jesus fullbyrdet profetien til Sakarias om en uortodoks fremtidig konge som ville ri inn i Jerusalem, ikke i en vogn, men på et ydmykt arbeidsdyr.

Ettersom dagen gikk, var det en økende følelse av fare. Det ble hvisket om komplotter fra religiøse ledere, hemmelige planer om å ta Jesus og disiplene til fange. Det må ha vært frustrerende for Peter og de andre disiplene at ikke Jesus gjorde noe for å dempe faren eller for å forsvare seg. Til tider så det til og med ut til at Jesus bidro til splittelsen, ved å jage ut selgere og handelsfolk fra tempelplassen og ved å spå at Herodes storslåtte byggverk, Israels nasjonale stolthet, ville bli knust i en ikke så fjern fremtid.

Klimaks ble imidlertid nådd da Jesus og hans disipler nøt påskemåltidet i et rom som Peter og Johannes hadde skaffet. Dette hadde alle elementene i et typisk påskemåltid, med unntak av at Jesus fortsatte å snakke om Hans egen kommende arrestasjon og død i sine fienders hender. Hvordan kunne en konge herske, må Peter ha undret seg over, når han virker så resignert i forhold til skjebnen om å bli tatt til fange? Men Jesus fortsatte og fortalte at han skulle forlate dem og at han skulle sende Guds hellige ånd, utsikter som gjorde de triste og litt sinte

Peter hadde forlatt alt og hadde satset alt på ideen om at Jesus var den lovede Messias. Men hvordan kunne Messias tillate at han skulle bli tatt til fange og drept? Innvendig må Peter ha forsikret seg om at han ikke ville la dette skje. Han ville sloss og gi sitt liv for å beskytte sin Mester. Men Jesus så ikke ut til å være enig i Peters vrangforestillinger. Han spådde dystert at alle disiplene ville forlate ham, og en ville til og med forråde ham. Det var som om Han kunne se inn i Peters sjel på en måte Peter ikke kunne se seg selv.