Påskens karakterer: Simon PeterPrøve

Etter påskemåltidet spurte Jesus, Peter, Jakob og Johannes om å bli med Ham til Getsemane hagen, hvor Jesus gikk for å be. Han spurte dem om de kunne vente på Ham og for å be, i denne sene kveldstimen. De var slitne. Det var veldig sent. Se for deg hvordan de enorme opp og ned turene i den siste uken må ha innhentet Peter. Han forsøkte mest sannsynlig fremdeles å bearbeide den overraskende endringen til Judas. Vennen han stolte på, som hadde stått sammen med dem i tre år, som hadde gitt opp alt for å følge Jesus, ville nå forråde Jesus. Han ville ikke tro på det. Så Peter falt i søvn, for så å bli vekket av en askegrå, utslitt Jesus, blod og tårer rullet nedover fjeset hans. Hans ord gjennomboret Peters sjel, Kunne du ikke ha bedt og våket?

Og så skjedde det plutselig. Soldater kom marsjerende inn i den mørke hagen. Fakler og sverd. Og... Judas, vennen deres, omfavner Jesus i en siste forferdelig skue. Forræderiets kyss. Peter var så engasjert at adrenalinet raste i kroppen hans. Hans verden surret. Livet hans ble usikkert. Dette var så urettferdig. Ikke riktig. Så feil. Så på en klønete måte stjal han et sverd og hogg etter øversteprestens tjener. Jesus godtok ikke Peters forsvar av Ham, og i stedet helbredet han øret til sin fiende.

Disiplene blir spred blir vi fortalt i Matteus 25 og Markus 14. Men Peter og Johannes ble der, og brukte Johannes sine kontakter for å komme inn i på gårdsplassen hvor den hemmelige og ulovlige rettsprosessen foregikk i huset til Ananias. Skulle Peter ha dratt? Hva annet kunne han gjøre? Han måtte finne en måte å være nærme Jesus, for å forsvare Ham, for å sloss for Ham, for å vise sin lojalitet.