Gud velger

Julehistorien vår starter med engelens kunngjøring til Maria og avsluttes med vismennenes besøk. I disse refleksjonene og anvendelsene av julefortellingen vil jeg for det meste referere til Lukas, da hans er det fyldigste av evangeliene.

Det er en historie som er både dypt personlig og privat, men til syvende og sist veldig offentlig, så vel som overraskende. 

De menneskelige skuespillerne er alt fra en ung jødisk tenåringsjente, erkeengelen Gabriel, Josef, lokale gjetere, til vise menn fra øst, som gir fylde til historien. En mer usannsynlig rollebesetning har aldri før, eller siden, blitt satt sammen. Dramaet som utspilte seg fikk kosmiske konsekvenser, ikke bare lokale. 

Hvert år gjenfortelles julehistorien i tusen varianter, på bokstavelig talt millioner av steder. Den er barnlig i appell og enkelhet, rik og moden i teologiske termer, elsket av mange. Hvem har vel ikke vært med i, eller vært et dyr i et juleforestilling?

Det hele startet med en ung jomfru, Maria. Hun bodde med familien i Nasaret. Vi vet at Nasaret var en by som ikke hadde det beste ryktet – «Kan det komme noe godt fra Nasaret». Det er neppe en lovende begynnelse når den minst kjente og minst sannsynlige personen, som kommer fra en by som i hovedsak anses som verdiløs, velges. Men dette er så ofte signaturen på hvordan Gud handler med menneskeheten – «for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.” 

Hvor ofte forveksler vi ikke menneskelige preferanser, styrker og oppfinnsomhet med Guds? Hans veier er høyere. Dette betyr at vi ikke kan forestille oss eller forstå dem, ikke at de er en versjon av hva vi ville gjort, bare mer. Høyere betyr i dette tilfellet utenfor rekkevidde eller forståelse. 

Hvem av oss ville gå til den ringeste personen på et sted lengst borte i gokk, et sted som attpåtil har et dårlig rykte, og der velge en person som vil påvirke verden - for alltid? Vi går til de beste universitetene eller bedriftene og velger noen med en imponerende CV. Ikke Gud. Han velger de usette, de ydmyke, de selvutslettende, fordi de vet at det ikke er deres makt eller skarpsindighet som får jobben gjort. De er bare altfor klar over sine ulemper, sine mangler, sin menneskelighet. 

Gud velger de usannsynlige, de minst kvalifiserte, de som er mest klar over sine mangler - syndere blir de beste hellige. I hans rike trumfes verdslig fordel og prakt av enkel lydighet og undring.