Fader vårPrøve

Beskyttelse

Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde

Bibelen tar det for gitt at vi er i en kamp mot det onde, og at dette er en kamp som ikke bare innebærer at vi motstår en slags abstrakte prinsipper om ondskap, men også ondskap i personlig form. Ideen om en eller annen ondartet, intelligent kraft som opererer i verden i dag, er noe svært få mennesker, med mindre de er religiøse, tar på alvor. Gitt bevisene for ondskap i verden i dag, synes jeg det er noe overraskende. Det er sannsynligvis flere grunner til denne avskrivelsen: ondskap blir ofte karikert (tenk på den rødkledde tegneseriedjevelen med høygaffelen) eller misbrukt som tragiske tilfeller av eksorcismer som går galt, eller patetiske uttalelser som 'djevelen fikk meg til å gjøre det'.

La oss begynne med det underlige uttryket den onde. Eldre bibelversjoner av Herrens bønn hadde ideen om at vi ble 'fridd fra det onde' som om det var en slags abstrakt filosofisk tilstand. Det er imidlertid generell enighet om at det Jesus snakker om her er utfrielse fra en som er ond. Nå er det mange problemer her, og jeg henviser deg til boken min om Herrens bønn for mere detaljer. Men det ser ut til at felles for alle slags konsekvente "bibelsk kristne", er at vi må tro på en ond åndelig enhets nærvær i verden. En som er uendelig underordnet Gud, men likevel i stand til å motarbeide han og som er en ondsinnet og mektig motstander av troende. Faktisk, slik verden er, er det ofte lettere å tro på eksistensen av en djevel enn å tro på en god Gud. 

Den onde er her nevnt som en representant for fristelser. Også dette krever forsiktig håndtering. En fare er at vi innbiller oss at det er Gud selv som utsetter oss for fristelsen, og at vi i Fader vår ber Gud om å "utsette oss for mindre fristelser". Den beste måten å se denne paragrafen på er kanskje å skille mellom testing og fristelse. Testing, enten det er fysisk eller åndelig, er en god ting. Å bestå en test er noe som er oppmuntrende og lar oss innse at vi har vokst. Imidlertid, hvis Gud kan bruke en test for å få oss til å vokse, kan djevelen gjøre den om til en fristelse for å knekke oss. 

Det kan hjelpe å tenke at det denne passasjen snakker om er noe som kan beskrives både som fristelse og testing. Fra Guds synspunkt får vi en test for å demonstrere kvaliteten på vår tro; hvis vi består testen, kan vi bli oppmuntret av dette tegnet på vår åndelige vekst. Men hvis vi antar eksistensen av djevelen, så kan den samme testen sees fra et annet perspektiv; hvis vi mislykkes så har han slått et slag mot vår kristne tro.

Så hva er det vi ber her? Ganske enkelt ber vi om at vi skal seire og ikke falle i møte med fristelser eller prøvelser. Vi ber om at Gud skal hjelpe oss å motstå utfordringene til den onde. La meg komme med tre forslag her.

For det første bør vi erkjenne at hver dag, på alle måter, er det tester og fristelser på vei mot oss. Vi må være forberedt.

For det andre møter vi ikke den onde forsvarsløs. Gud har gitt sine barn Den hellige ånd for å hjelpe oss. Det er en utrolig dårskap å prøve å takle en slags alvorlig fristelse uten å ty til den hjelp som Gud har gitt sine barn for å forsvare dem.

For det tredje er det en klassisk taktikk for den "onde", at når vi faller - og alle faller vi på et eller annet tidspunkt - prøver han å få oss til å tro at med denne fiaskoen er vi permanent ferdige med Gud. Sannheten er at som Guds barn, så sørger han hvis vi ikke består prøven, men han avviser oss ikke. At vi mislykkes i å bestå testen, ødelegger ikke forholdet til vår himmelske Far – vi forblir hans barn – men det skader kvaliteten på forholdet vårt.