Fader vårPrøve

Provisjon

Gi oss i dag vårt daglige brød

På én måte er det et skifte i Herrens bønn på dette tidspunktet. Vi går fra å liksom 'se oppover' til Gud mot mer 'se rundt' på oss selv og på andre. Dette blikkskiftet speiler både de ti bud og Jesu oppsummering av rett religion: å elske Gud og å elske vår neste (Matteus 22,36–40). Likevel er det uklokt å tro at vi her skifter fra det åndelige til det praktiske; faktum er at Gud er involvert i alle deler av livet.

Vi må tenke nøye gjennom hva denne setningen betyr. Det har alltid vært antatt at "brød" her refererer til alle livets nødvendigheter. Det inkluderer fysiske behov: ikke bare mat, men også vann, husly, klær, helse, penger osv. Likevel er det mer: Det kan inkludere psykologiske behov som fred i sinnet, håp og mot, og åndelige behov som nåde, bevissthet om Gud og selve troen. 'Brød' er alt vi trenger for å holde oss i gang. Legg merke til at å be om brød er å innrømme at vi er avhengige av Gud. Det er altfor lett å innta den arrogante posisjonen som legger frem en oversikt over alt de er og har og sier "dette har jeg personlig laget". I Daniels bok, kapittel fem, avsier profeten en dom over den onde kong Belsasar som inkluderer ordene: 'Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, han har du ikke æret.' (Daniel 5,23). På samme måte skriver Paulus, når han angriper stoltheten i den korintiske kirke: 'Hva annet har du enn det du har fått?' (1 Korinterbrev 4,7).

Men hvis det er en bredde i denne frasen, er det også en grense. Brød er livets mest grunnleggende mat, og det er alt Jesus forteller oss å be om; ikke livets luksus, men det viktigste. Mens vi ber om dette, la oss aldri glemme at det er mange i denne verden, hvis tilgang til selv de mest grunnleggende livsnødvendighetene, ville være en luksus. Når vi ber denne delen av Herrens bønn, la oss minne oss selv på at vi ber for våre behov, ikke for vår grådighet. Vi må huske på alt vi har fått.

Det er ingen overflødige ord i Herrens bønn, og ordet daglig bør få oss til å ta en pause. Det er veldig fristende å spørre Gud, ikke bare om det vi trenger nå, men om det vi tror vi vil trenge i fremtiden. Men å gjøre dette er en av mange måter å forvrenge hensikten med bønn på. Gud vil at våre bønner skal fokusere på vårt forhold til han, og at vi kommer til han på daglig basis med våre forespørsler, bidrar til å bygge det. At vi skal be dag for dag for våre behov bygger et forhold for evigheten. 

La meg til slutt påpeke noe som er til stede hele veien gjennom Fader vår: det lille ordet vår. Og det er veldig viktig. Det er altfor lett å la våre bønner være fokusert på oss selv, men det er ikke fokuset i Det nye testamente. Vi må ta en beslutning om å følge Kristus og slutte oss til Guds folk som individer; men som kristne må vi alltid se oss selv som en del av et fellesskap. Når vi ber, bør vi alltid be for dem vi er knyttet til: våre egne fysiske familier og også vår åndelige familie. Og det er virkelig en god ting å også be for våre venner, kolleger og naboer. 

Til sist, når Gud gir oss vårt daglige "brød" - og ofte langt, langt mer enn det - la oss være takknemlige.