Innfridde drømmerPrøve

"Hva er det du vil?" Eksmannen min stilte meg dette spørsmålet da ekteskapet vårt holdt på å falle fra hverandre. "Jeg vil at du gjør det ingen mann har gjort før... Jeg vil at du slåss for meg." Stemmen min skalv mellom hulkene.  

Senere, da jeg jobbet meg gjennom det utfordrende og ofte ensomme livet som alenemor, opplevde jeg at Gud stilte meg det samme spørsmålet igjen og igjen. "Hva er det du vil?" I flere år klarte jeg ikke å svare Ham. Har det egentlig noe å si hva jeg vil? undret jeg.  

Jeg gjemte alle mine lengsler og ønsker bak et mye sitert mantra som hørtes veldig bra ut: "Din vilje, ikke min".  

Selv om overgivelse til Guds vilje er en bra ting, tok det meg lang tid å innse at Gud ikke er ute etter min passive ettergivenhet - Han er ute etter hjertet mitt. Han ser ikke etter slaver som responderer på kommandoer ut fra plikt og undertrykt vilje, men døtre og sønner som responderer ut fra en nær relasjon.  

Jeg har hørt at “Lengsel er bra for deg.  Den er et ekko av mirakler som venter.”

Gud bryr seg om drømmene våre. Han bryr seg om lengslene i hjertene våre. Hvis vi gir Ham lov, vil Han bruke tiden vi venter til å bygge troen vår, og til å dra oss nærmere Ham mens vi deler lengslene våre. Å dele drømmene våre med Gud betyr ikke at vi får alt vi ønsker oss. Han er ikke vår personlige gode fe. Men å dele drømmene våre med Gud vil føre oss nærmere Ham.

Se for deg at du har en bestevenn eller ektefelle som aldri forteller deg om drømmene eller lengslene sine. Jeg tror du ville følt deg ganske avskåret fra vedkommende, og forholdet ville virket overfladisk. Sårbarheten i å dele ønskene og lengslene våre åpner døren til større intimitet med Gud og andre.

For min del, etter å ha prøvd å undertrykke drømmen om å sitte rundt et middagsbord med en egen familie i årevis, fortalte jeg til slutt Gud hva jeg ønsket. Jeg ønsket å gifte meg igjen. Jeg ønsket en å dele drømmer og visjoner, ansvar og utfordringer, latter og tårer med.

Ventetiden fortsatte. Gud fortsatte å helbrede meg på dypet. Han brukte tiden til å lære meg om gjensidige vennskap og hvordan ekte følelsesmessig intimitet ser ut sammen med trygge mennesker. Jeg vokste også i troen på at Gud faktisk er god. At jeg kan stole på Hans karakter. Planene Hans er gode. Han lærte meg at omstendighetene i livet mitt aldri kan endre disse faktaene. Han lærte meg å hvile i disse sannhetene, til og med når jeg savner bevis på dem.

Hva er det du vil?  

Gjennom hele Skriften stiller Jesus varianter av dette spørsmålet til mennesker han møter. Og jeg tror han stiller det til deg. Jeg oppfordrer deg til å utforske hva som er ditt svar, og til å dele det med Ham. Hos Ham er det trygt å plassere hjertets lengsler.