Innfridde drømmerPrøve

En vakker lørdagsmorgen så jeg på min søte 3 år gamle datter som sov fredfullt. Jeg hadde ventet i spenning på at hun skulle våkne siden jeg hadde planlagt å overraske henne med favorittfrokosten hennes og ta henne med ut på en kino og iskremdate.   

Jeg dyttet forsiktig håret bort fra pannen hennes og begynte å stryke henne på kinnet. "Våkne lille søvntroll," hvisket jeg i øret hennes.   

Plutselig for armene og bena hennes i alle retninger i det hun startet et raserianfall. "Neeeeeeei! Jeg vil ikke stå opp." skrek hun vilt. Det lille engleansiktet hennes forvrengte seg og fikk fargen til en turnip. 

Hjertet mitt sank. I tillegg til å bli overrasket over utbruddet, var jeg fullt ut skuffet over at vi ikke ville få ha den morsomme dagen jeg hadde drømt om for henne. 

Datteren min ville være i sengen, akkurat der hun var. Hun var komfortabel i sin drømmefulle hvile. Hennes ville protest fikk henne til å gå glipp av noe kjempeflott. Ikke snakk om at jeg skulle ta henne med ut på vår spesielle date og belønne raserianfallet. Ville hun oppført seg annerledes dersom hun viste hva jeg hadde i vente for henne? Hvis hun stolte på min plan, hvis hun stolte påmeg, ville hun ha da ha gitt en annen respons? 

Jeg undrer meg over om jeg noen gang har gått glipp av det Gud hadde i vente for meg fordi jeg var for opptatt med å holde meg komfortabel der jeg var. For fokusert på hva jeg ville. 

Noen ganger vill vi ha det vi vil ha, og vi tenker det er det vi trenger. Men om vi virkelig stoler på at Gud er god og at Hans plan er god, vil vi lytte. Vi vil følge—selv når det forstyrrer våre egne planer og tar oss ut av komfortsonen. Selv når det betyr at det er på tide å gi slipp på forhold, vaner, eller smerte som har holdt oss tilbake.   

Tillit er selve grunnmuren av tro—å ha tro på Gud er å stole på Hans plan, selv når vi ikke forstår den. Det er også grunnmuren av Guds drøm for livet vårt. De gangene jeg følte at livet slik jeg kjente det falt fullstendig sammen, ga tillit til Gud meg en fast plass å stå på. 

"Våkne opp, kjære. Åpne øynene dine. Kom med meg. Jeg har noe vidunderlig planlagt for deg. For at du skal oppleve det jeg har lagt i vente for deg, kan du ikke være der du er. Det er på tide å gå fremover, min elskede." 

Jeg tror Gud inviterer deg og meg inn i en plan som er mer fantastisk enn fantasien vår kan fatte. En som vil inkludere reparasjon og forløsning av alt som har blitt mistet og stjålet. Spørsmålet er, vil vi stole nok på Ham til å følge den?