Innfridde drømmerPrøve

Min aller første morsdag - En dag jeg så for meg at ville være full av blomster og overveldende følelser. I stedet, fant jeg meg selv lyttende til en innrømmelse som ville føre til slutten av ekteskapet mitt. Traumatisert og sørgende var jeg ikke i stand til å ta vare på min lille jente de neste 24 timene. Min kjære venn var snill nok til å ta vare på henne natten over. 

Da jeg kom for å plukke henne opp den neste dagen, satt jeg i en dam av tårer på stuegulvet deres og klaget. "Jeg var bruden hans. Vi lagde løfter. Vi skulle bli gamle sammen." 

Hun hørte medfølende før hun tilbød en observasjon. "Harmony, det høres litt ut som du har et ferdigmalt bilde av hvordan du vil livet skal se ut. Jeg vet det er vanskelig, men det er kanskje på tide å overgi lerretet og stole på at Gud maler et nytt et”.

Hun hadde rett. Jeg sørget ikke bare over livet jeg kjente, men det jeg så for meg at vi skulle ha. Sorg på sorg. De fleste av oss har brukt tid på å se for seg hvordan livene våre vil se ut. Vi maler et bilde i hodet vårt med ekteskap, barn, karriere, vennskap, og noen gang til og med rekkefølgen på alle disse tingene. 

Visjon er en god ting, men hva skjer når drømmene og forventningene våre blir knust av livets skuffelser? Gjennom døden til en kjær en, nedbrytelsen av et ekteskap, eller tapet av en karriere? Hvordan responderer vi? Blir vi sint på Gud og responderer bittert? Lover vi å aldri drømme igjen fordi det gjør for vondt å håpe? Eller er vi villig til å åpne hendene våre og overgi bildet av våre liv til Ham.

Jeg har også malt et bilde over hvordan livet mitt skulle se ut, men jeg har oppdaget at bildet mitt kanskje ikke samstemmer med det ultimate bildet som Gud maler for meg.

Fantasi kan være avgudsdyrkelse. Dette skjer når vi legger vår tillit til et bilde formet av våre sinn. Det kan være mye enklere å plassere vår tillit til noe som vi kan se og kontrollere, enn å plassere den til en Gud som vi ikke kan se og ikke kontrollere.

Ekte forhold og intimitet kan være skremmende. Helbredelse kan være skremmende. Disse tingene krever tillit og mot til å gå med Gud på en ukjent sti og på veier vi ikke så for oss. Men Gud, vår Gud, vil ta oss på en reise. Han vil gjøre våre grove sider pene og bringe lys dit det ikke er noe.

Dersom vi tillater Guds flomlys å bryte inn i våre hjerter, kan Han vise oss den ekte kilden til vår smerte så helbredelse kan skje. Bare da kan vi se klart det som har presset oss til å rømme inn i en fantasi. Bare da kan vi overgi bildet av våre liv til en god Gud og vite at Han kan gjøre alt rikelig og i større overflod enn alt vi kan spørre, tenke eller se for oss!