Synd: Hvorfor julen er for alle

av Danny Saavedra 

"Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus."—Romerne 3,22-24

Hvert år feirer vi jul. Det er en flott tid med glede og gode nyheter. Vi pynter et tre, henger opp lys, synger nydelige julesalmer og gir flotte gaver. Og hvert år liker vi kristne å minne alle om at Jesus er det høytiden handler om, men hvor ofte setter vi oss ned og virkelig grunner på hvorfor det er Han julen handler om? Hvorfor finnes julehøytiden i det hele tatt? Hvorfor forlot Jesus Himmelen for å komme til jorden? 

Det korte svaret er vår synd. Du skjønner, Herren elsker oss så høyt. Han skapte oss i sitt bilde (1 Mos 1,27). Vi var kronjuvelen i Guds skaperverk, skapt for å gi Ham ære og for alltid være Hans elskede barn som nyter en perfekt relasjon i Hans nærvær. Dette var vår skjebne, det vi var ment å oppleve . . . Det er hva Adam og Eva opplevde. De vandret sammen med Gud, talte med Gud og nøt Hans nærvær. De fikk leve ut sitt kall og nyte fruktene av Edens Hage (1 Mos 2,15-16), men så gikk alt galt . . . da syndefallet skjedde.  

Adam og Eva tillot stoltheten sin og selviske impulser—deres ønske om å være "lik Gud"—å svekke dømmekraften deres, og fordi de tillot seg selv å bli lurt av slangen, falt de, og vi alle, fra nåden. Paulus forteller oss at det var i dette øyeblikket "synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet" (Romerne 5,12). Det verste er at akkurat det de søkte, å være lik Gud, var noe de allerede hadde. De bar Hans bilde og hadde Hans avtrykk på hjertene og sjelene sine. 

I "Sin and Redemption" skriver John Garnier at "Slik skaper synd avstand og fiendskap til Gud, eller med andre ord, en moralsk separasjon mellom synderen og Gud, som er åndelig død, og motsatsen til dette er å bli levendegjort eller gitt liv, dvs. å bli gjenforent med Gud". Adam og Evas synd smittet alle deres barn, hver eneste person i menneskehistorien. Det skapte en rift, en separasjon, mellom oss og en hellig og perfekt Gud. Hvert barn født siden da har vært født åndelig dødt, adskilt fra Gud—unntatt Én. Derfor, om vi er født åndelig døde, vil det bli permanent så snart den fysiske døden har inntrådt, uten noen sjanse for gjenforening. 

I Romerne 6,23 skriver Paulus: "Syndens lønn er døden". Synden i Edens hage brakte umiddelbar åndelig død over hele menneskeheten, og den endelige gjelden for ens synd er komplett død som tar plass ved den fysiske døden. For å slette syndens gjeld (som er døden), må derfor noe (eller noen) dø i synderens sted. Av denne grunn ble det nødvendig med et offer for å betale syndens gjeld. Hvorfor? Fordi kostnaden av vår synd er død "og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse" (Hebreerne 9,22). 

Det første tilfellet av dette ser vi direkte etter syndefallet. I 1 Mos 3,21 står det "Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem". Du skjønner, for at Gud skulle kunne kle Adam og Eva og ta bort skammen deres, måtte Han drepe et dyr, øse ut dets blod. Men greia er at "blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder" (Hebreerne 10,4). Det var ganske enkelt ikke nok og det er dette som gjør fortellingen om julen så kraftfull!

Fortellingen om julen handler om det øyeblikket Guds fantastiske plan ble en realitet. Hvordan? "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3,16). Jesus, Guds perfekte sønn, sa "Se, her kommer jeg . . ." (Hebreerne 10,7) og Han "ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss" (Galaterne 1,4). Han betalte gjelden for vår synd en gang for alle, for å gi oss Guds gave, som er "evig liv i Kristus Jesus, vår Herre" (Romerne 6,23). På grunn av Jesus kan vi ære og nyte Gud, selv nærere enn Adam og Eva kunne. Vi får ikke bare vandre sammen med Gud, vi har Guds Ånd i oss!