For et nydelig navn det er

av Danny Saavedra

"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til."—Joh 1,1-3

Hva er det første du lærer om noen når du blir introdusert for dem? Navnet deres! Hvorfor? Fordi navn hjelper oss å huske folk, å identifisere dem, å vite hvem vi kommuniserer med eller referer til. 

Før i tiden pleide navn å ha en betydning. Nå om dagen virker det som om mange navngir barna sine ut i fra hvilket navn de synes er fint eller kult eller populært, og sjelden ser nærmere på navnets opphav og historie eller dets kulturelle betydning og arv. I oldtiden ble navn gitt av spesielle grunner. Isak ("han ler") fikk sitt navn fordi Abraham og Sara lo da Gud fortalte dem at de skulle få en sønn på sine gamle dager. Jakob ("han griper hælen") fikk sitt navn fordi han ble født mens han "holdt Esau i hælen med hånden" (1 Mos 25,26). 

Navn i Bibelen var virkelig betydningsfulle fordi de ofte fortalte en noe om personen. Dette er spesielt riktig om Gud. Hans mange navn er av aller største betydning. Alle Guds navn i Bibelen, fra El Shaddai til Jehova-Raah, forteller noe om Ham og av alle navnene Gud har i Bibelen, må det mest interessante og unike være det som blir gitt Ham i Johannes 1,1" I begynnelsen var Ordet. . ." (min uthevelse)

Det greske ordet som er brukt her for "Ordet" er logos. I begrepet logos ligger det en mektig, kompleks og nydelig tanke. Den enkleste måten å forklare den greske filosofien bak det, er at logos er årsaken eller den uuttalte begrunnelsen bak noe. Begrepet forklarer i all hovedsak en samling av ting satt sammen i tanke og uttrykt i ord. Det regnes for å være den universelle årsaken til alle ting, de bindene lovene som opprettholder alle tings eksistens.

I hebraisk kultur referer denne tanken til den dynamiske kraften i Guds vilje. De bruker ofte begrepet memra—et ord som kommer av det arameiske ordet for "tal ut"—for å beskrive Guds kreative handling og vilje. 

Denne forståelsen av begrepet, så vel som terminologien brukt i Johannes 1,1, fører vår oppmerksomhet tilbake til skapelsesberetningen i 1 Mosebok 1. Der ser vi Gud tale og skape hele universet. Hebreerne 11,3 forklarer dette videre: "I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige." (min uthevelse) 

Så når det står i Johannes 1,1 at "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.", forteller apostelen oss at Jesus Kristus, Guds sønn, er den levende manifestasjonen av Guds Ord. Han er Gud gjort menneske, bildet (eikón: det høyeste uttrykk, refleksjonen og representasjonen, speilbildet) av den usynlige Gud (Kolosserne 1,15), Han som talte Guds vilje inn i eksistensen i begynnelsen (1 Mosebok 1,1-2; Salme 33,9; Hebreerne 11,3). Han er Gud Faders karakter, hjerte, vilje og sinn åpenbart for verden. Han er, som grekerne trodde, den universelle årsaken til alle ting (Joh 1,3), de bindene lovene som opprettholder alle tings eksistens (Kol 1,15-17). 

Og gjett hva? Johannes 1,14 forteller oss at Ordet, Han som holder universet sammen og som alt er blitt til ved, "ble menneske og tok bolig iblant oss". Det er dette julehøytiden handler om. Gud ble menneske! Han elsker oss så høyt at Han forlot Himmelen for å lage en måte for oss å komme inn i Himmelen og tilbringe evigheten med Ham! Dette er grunnen til at vi i Matteus 1,23 hører engelen erklære for Josef: "de skal gi ham navnet Immanuel – som betyr: Gud med oss". Guds Sønn ble sendt for å avsløre sin Fars tanker og hjerte—Hans Ord—til verden . . . og for å frelse oss. Dette er grunnen til at engelen instruerer Jakob om å gi Ham navnet Jesus (Yeshua: Gud er frelse) "for han skal frelse sitt folk fra deres synder" (Matteus 1,21).

Ettersom vi gjør oss klare til å feire jul om noen få dager, husk at Immanuel, vår kjære Jesus, det evige Ordet, vår Konge og Frelser, kom til jorden for at vi skulle kjenne Gud på et dypt plan og selv oppleve Hans nærhet, og for at vi skulle kunne bli frelst. Han kom for å, av egen fri vilje, gi oss "rett til å bli Guds barn" (Joh 1,12). I morgen skal vi lære om hvorfor Gud måtte komme . . .