Løftesønnen - et bilde på Jesus

av Danny Saavedra 

«Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.»—1 Mosebok 22,8

Har du noen gang blitt bedt om å gjøre noe helt sprøtt, noe så vilt at du aldri noen sinne trodde du skulle måtte gjøre noe slikt? Dersom du har det, er du ikke alene. I 1 Mosebok 22 ga Gud Abraham en rar befaling. 

Gud ba Abraham om å ofre sin sønn. Vent, hva? Du mener løftessønnen? Han som skulle være etterkommeren som skulle være starten på det som Gud skulle gjøre til et stort folk? Ja, han. Gud sa: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker . . . Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene . . .» (1 Mosebok 22,2). 

Dette må ha vært en hjerteskjærende og utrolig smertefull ting for Abraham. Kan du forestille deg å bli bedt om å ofre det du holder aller mest kjært? Ville du vært lydig som Noa eller løpe i andre retningen lik Jona? Tenk på hvor urimelig og sprø Guds befaling hørtes ut. Isak var Abrahams elskede sønn og Guds pakts fremtid hvilte på ham. Isak var et mirakel, Guds gave som svar på Abraham og Saras tro. 

Men Abraham hørte Gud og adlydte Ham umiddelbart i tro. Noen ganger i livet står vi overfor det som synes som et umulig og vanskelig valg . . . et valg vi kanskje ikke forstår. Men når vi forstår Guds karakter, når vi forstår Hans kjærlighet til oss, når vi gjenkjenner at Hans vilje alltid er for vårt beste og Hans ære, da kan vi trofast adlyde Ham fordi vi vet at "alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje" (Romerne 8,28).

Du skjønner, Abraham visste at Guds vilje aldri ville gå imot Hans løfte, så denne trofaste faren holdt fast i løftet som sa: "gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din" (1 Mosebok 21,12). Abraham trodde at selv om Gud tillot ham å ofre sønnen sin, kunne Han reise Isak opp fra de døde (Hebreerne 11,17-19). I dette ser vi troens sanne natur. Den krever ikke forklaringer, den hviler på løfter. Det var derfor Abraham var i stand til å si til sine tjenere: "Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere" (1 Mosebok 22,5, min uthevelse), og hvorfor han var i stand til å si til sin sønn: "Gud vil selv se seg ut et brennofferlam . . ." (1 Mosebok 22,8, min uthevelse).

Noe som ofte går tapt i denne historien er Isaks tro og lydighet. Så ofte når vi forestiller oss denne historien, forestiller vi oss Isak som et lite barn, en liten gutt. Men de fleste bibellærde tror at han var mellom 18 og 33 år gammel—han må jo ha vært stor og sterk nok til å bære all veden til brennofferet. 

Hvilken utrolig parallell vi ser her i Isaks fortelling, til Guds plan for gjenopprettelse gjennom Jesus, Guds Lam, som kom for å bære verden synder. De fleste lærde tror at Isak visste hva som skjedde. Han bar veden til sitt eget offer og forble stille ettersom han ble plassert på alteret. Han protesterte ikke da Abraham hevet kniven—ingenting. Han overga seg frivillig til sin far . . . akkurat som Jesus! James E. Goodman beskriver Isak som "vitende og frivillig, rolig, hvis ikke helt stille, og fremfor alt uten lidelse". Klemens av Aleksandria skrev: "Han (Jesus) er Isak . . . for han var Abrahams sønn slik Kristus er Guds Sønn og et offer lik Herren". 

Til slutt stanset Gud Abrahams hånd og ga dem et annet offer. "Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.» (1 Mosebok 22,14). Julen er en feiring av det øyeblikket Gud ga oss Lammet! 

Spør Herren deg i dag om å gjøre noe som virker sprøtt? Kaller Han deg til å gjøre noe du ikkje skjønner, noe utenfor din forstand? Kanskje Han utfordrer deg til å flytte til en annen by eller et annet land, finne en ny jobb, eller starte et bibelstudium i hjemmet ditt eller på arbeidsplassen din. Kanskje Han leder deg til å dele evangeliet med naboen din, klassekameraten din eller kollegaen din. Lær av Abraham og følg kallet! Når du tar et steg ut i tro og lydighet, er Herren trofast og vil velsigne deg, bære deg gjennom det og gjøre noe virkelig mirakuløst i og gjennom deg!