Jesu nærvær

av Danny Saavedra

"Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»—Lukas 1,39-45

Det finnes en flott sang av Bryan og Katie Torwalt som har tekst som går slik (fritt oversatt til norsk): "Når Du kommer inn i rommet, endrer alt seg; mørket begynner å skjelve av lyset Du bringer med Deg. Og når Du kommer inn i rommet, begynner hvert hjerte å brenne og ingenting er viktigere enn å bare sitte her ved Dine føtter og tilbe Deg". 

Få skriftsteder i Bibelen fyller meg med følelser slik som disse linjene i Lukas 1. Forestill deg situasjonen et øyeblikk . . . Så snart engelen Gabriel annonserte de fantastiske, mirakuløse, verdensomveltende nyhetene for Maria, om at den Messias de hadde ventet på så lenge skulle bli født gjennom henne, begynte hun å pakke sammen tingene sine for å besøke sin kusine Elisabeth, som engelen hadde informert Maria om at også var gravid.

Noen få dager senere var hun fremme og møtte sin kusine, mens hun etter all sannsynlighet hilste henne med den vanlige frasen "Fred være med deg". Og så snart hun gikk inn i rommet, så snart Marias stemme nådde Elisabeths ører, skjedde det noe mirakuløst og fantastisk: Babyen i magen hennes "sparket av fryd". Bare ved lyden av stemmen hennes, sparket den ufødte Johannes i magen hennes, han som en dag skulle døpe den, enda, ufødte Jesus. Er ikke det utrolig?

Angående dette skrev teologen Matthew Poole: "Barnets bevegelse i morens mage . . . er ikke en uvanlig ting . . . men denne bevegelsen var utvilsomt mer enn vanlig". Det er sannsynlig at Elisabeth hadde kjent Johannes sparke eller bevege seg rundt i magen hennes før, men ikke som dette, aldri som dette. Dette var tilbedelse i magen. Det var som David i 2 Samuel 6,14, som "danset av all kraft for Herrens ansikt", men det fant sted i Elisabeths mage! I det øyeblikket gjenkjente hun umiddelbart, gjennom Den hellige ånd, årsaken til sparket. Hun visste at hun var i nærvær av Herren, Guds Sønn, Messias og Forløseren. 

Full av glede utbrøt hun: "Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?". Jeg elsker hvordan bibelversjonen The New English Translation (NET) har oversatt dette verset: "And who am I that the mother of my Lord should come and visit me?" (På norsk: Og hvem er jeg, at min Herres mor skulle komme og besøke meg?").

Hver gang jeg leser denne ordvekslingen, blir jeg rørt til tårer. Kan du forestille deg følelsen Elisabeth må ha følt da hun forsto hvem sitt nærvær hun var i, da Den hellige ånd åpenbarte for henne: Det er Ham, Han er her! Din Frelser og Herre er her i magen til kusinen din!? Jeg blir minnet om Simeon, som, da han så Jesus, hadde æren av å holde den nyfødte Messias i armene sine, og sa: "For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk" (Lukas 2, 30-31). 

Å oppleve Jesu nærvær er en glede som ikke kan beskrives. Da finnes en fylde, en fred og en glede som får oss til å bryte ut i feiring og ren, uforbeholden lovprisning. Lenker brytes, skjell faller fra øynene, det skjer helbredelse, mørket flykter og de trette finner hvile. Det finnes ikke noe lik det i hele verden! Som troende får vi leve i denne virkeligheten hver eneste dag. 

Jeg ber om at hver eneste en av oss husker på å aldri miste underet, ærefrykten og gleden ved å leve hvert øyeblikk i Herrens nærvær gjennom Den hellige ånd som bor i oss. Jeg ber om at vi aldri skal ta Hans nærvær for gitt og at vi stadig og hver dag blir fylt på ny av Hans Ånd. 

Vi bærer Guds nærvær med oss hvorhen vi går, akkurat som Maria gjorde da hun var gravid. Vi bærer med oss Guds fantastiske gave inni oss, en gave vi alle har fått i oppdrag å dele med verden rundt oss! Så hva har du gjort med den? Hvordan er det når du kommer inn i et rom? Hvordan reagerer folk når de møter deg, når de hører stemmen din? Er Herrens faktiske nærvær inni deg åpenbar for dem? Lyser verdens lys gjennom livet ditt eller har du dekket det til og gjemt det? 

Venner, ettersom vi nærmer oss jul, en høytid der stemningsfulle lys fyller byene våre, ber jeg om at vi som bærer Forløserens nærvær inni oss, skal la Kristi lys skinne sterkest "så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen" (Matteus 5,16).