Ikke noe husrom . . . Men alle er invitert

av Danny Saavedra

"Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem . . . Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»"—Lukas 2,6-9; 15

"«Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» . . . Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra."—Matteus 2,2; 10-11

Husker du din første ferie med familien din? Det gjør jeg! Vår var en tur til North Carolina for å gå i et bryllup. Det var også første gang vi hadde med oss sønnen min, som på det tidspunktet var 17 måneder gammel, på et fly. Som du sikkert kan se for deg, inntraff samme type galskap som den du finner i komiserier. Sønnen vår gråt hysterisk på flyet. Vi bodde hos nære venner, som også hadde en ettåring, og det var litt av et eventyr og ikke i det hele tatt som vi hadde forventet. Men det var også veldig gøy og en flott tid med fantastiske minner som vi fortsatt ser tilbake på og husker med glede.

Jeg ser for meg at det var slik det var for Maria og Josef . . . Helt vilt og hektisk, lange og strevsomme dager, fulle av overraskelser, men til syvende og sist et av de mest fantastiske minnene i deres liv. Se det for deg . . . Maria var høygravid på dette tidspunktet og de måtte lesse på et esel og sette kursen mot Betlehem, stedet der stamfedrene deres kom fra - en by de aldri hadde bodd i, der det fortsatt bodde noen få fjerne slektninger, men sannsynligvis ingen de hadde nær kontakt med. Nå måtte de håpe på at en av slektningene deres hadde nok rom til at de kunne få bo hos dem. 

Men innen Josef og Maria hadde ankommet Betlehem, hadde ingen av slektningene deres rom igjen til dem. Alle rommene deres var fulle, men en slektning lot dem overnatte nedenunder der dyrene oppholdt seg om natten, sannsynligvis fordi de var familie og fordi Maria var gravid. Forestill deg noe lik en kjeller eller en garasje der du har hunden eller katten din . . . eller kuene og eslene dine! 

Er ikke det sprøtt? Men det blir enda sprøere . . . Vet du hvor Jesus, Frelseren, sov sin første natt på jorden? Ikke i en forseggjort barnevugge eller en fin seng. Han ble plassert i en krybbe, et mattrau som dyrene åt ut av. I våre dager, i det tradisjonelle bildet av julefortellingen, blir denne krybben ofte avbildet som en flettet babykurv, men realiteten er at den var mer som en stor rektangulær servant av stein som sto på et par enkle betongblokker! 

Det var ikke husrom for Jesus på jorden den natten og likevel viste Herren oss, med invitasjonen til gjeterne på markene utenfor og senere ankomsten av de vise menn fra Østen, at alle er invitert til å komme og tilbe ved Jesu føtter. Hvordan da? Ut av alle i hele det jødiske samfunnet som kunne ha blitt invitert, valgte Gud en flokk med gjetere til å høre nyheten om Jesu fødsel og til å komme og tilbe Ham. Det er slik et kraftfullt bilde for oss, fordi gjeterne var blant de laveste på den sosiale rangstigen.

Tenk på hvordan gjeternes arbeid holdt dem fra å delta i dagliglivet i det jødiske samfunnet, holdt dem fra seremoniell rensing og ofte til og med fra å delta i alle de religiøse høytidene og festene, og likevel var det disse gjeterne, som utvilsomt tok seg av sauer som en dag skulle brukes som slaktoffer i tempelet, som ble invitert. Som John MacArthur så treffende sa: "Hvor passende det er at det var dem som ble de første til å kjenne Guds Lam!

Enda viktigere for oss i dag, er ankomsten av de vise menn, en gruppe babyloniske/persiske prester og astrologer, som frimodig gikk på den aller første jakten etter en stjerne, på leting etter en Konge. Men tingen er at disse vismennene var hedninger, ikke-jøder. De stolte så mye på Guds Ord at de forlot landet sitt på jakt etter den lovede Messias. De søkte Ham i tro og med hele sine hjerter og jublet med stor glede da de fant fram til Ham. Da de fant Ham i all Hans ydmyke prakt, ga de Ham svært verdifulle gaver, passende for en Konge. Dette viser oss at alle er velkomne ved Jesu føtter, Guds fantastiske gave, Messias og Kongen. Alle er velkomne til å komme og tilbe Ham og bli frelst!

Denne julen ber jeg om at vi omfavner det samme tankesettet. Jeg ber om at vi ser på mennesker med den samme kjærligheten, barmhjertigheten og vennligheten som Jesus gjør, uavhengig av deres bakgrunn, trosoppfatning eller livsstil, og jeg ber om at vi, lik stjernen som ledet vismennene til Jesus, skal være lyset i verden som leder folk til å tilbe Kongen vår!