Matteus 26:1-25
Matteus 26:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham. På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det.
Matteus 26:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin, sa Han til disiplene sine: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.» Øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til øverstepresten, som het Kaifas. De la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham. Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.» Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med svært kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords. Da disiplene Hans så det, ble de sinte og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for? For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.» Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg. De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne velduftende oljen over Min kropp, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse. Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.» En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham. Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham. På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?» Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’» Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.» Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg. Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.» Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»
Matteus 26:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler: I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes. Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård, og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel. Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham. Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet? Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler. Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet. Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv. Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre? Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig. Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
Matteus 26:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da Jesus hadde fullført hele denne talen, sa han til disiplene: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet.» Nå kom overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas, og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke under høytiden», sa de, «for da kan det bli uro i folket.» Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham. På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.
Matteus 26:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da Jesus hadde talt alle disse ord, sa han til disiplene: «Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.» Overprestene og folkets eldste kom nå sammen i embetsboligen til øverstepresten Kaifas og ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.» Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk da til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham. På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.» Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus.