Matteus 26:1-25

Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham. På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det.