Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin, sa Han til disiplene sine:
«Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
Øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til øverstepresten, som het Kaifas.
De la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham.
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.»
Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med svært kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords.
Da disiplene Hans så det, ble de sinte og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?
For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.»
Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg.
De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.
For da hun helte denne velduftende oljen over Min kropp, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse.
Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»
En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene
og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham.
Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham.
På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?»
Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’»
Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.
Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv.
Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»
Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?»
Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg.
Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»
Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»
Bibelappen
Bibelappen for barn
