Matteus 26:1-25

Da Jesus hadde talt alle disse ord, sa han til disiplene: «Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.» Overprestene og folkets eldste kom nå sammen i embetsboligen til øverstepresten Kaifas og ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.» Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk da til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham. På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.» Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus.