Matteus 26:1-25

Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler: I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes. Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård, og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel. Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham. Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet? Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler. Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet. Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv. Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre? Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig. Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.