gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch5" data-usfm="JDG.5">
 <div class="label">5</div><div class="s">Debora og Barak synger en lovsang for Herren</div><div class="p"> 1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams s&#248;nn, denne sangen: 2Fyrstene i Israel gikk f&#248;rst i striden, og folket m&#248;tte villig fram! Lovsyng Herren! 3H&#248;r, dere konger! Lytt til, dere h&#248;vdinger! Jeg - for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4Herre, da du gikk ut fra Se&#8217;ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. #5Mos 33:2. Sal 68:8,9. 97:5. 5Fjellene ristet i skrekk for Herrens &#229;syn. Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds &#229;syn. #2Mos 19:18. Sal 68:9. 6I Sjamgars, Anats s&#248;nns dager, i Jaels dager var stiene &#248;de, de veifarende gikk p&#229; krokete stier. #3:31. 4:17. Jes 33:8.</div><div class="p"> 7Det fantes ingen f&#248;rer i Israel. Nei, ingen f&#248;r jeg, Debora, sto fram - f&#248;r jeg sto fram, en mor i Israel. 8De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant f&#248;rti tusen i Israel. #5Mos 32:17. 9Mitt hjerte sl&#229;r for Israels h&#248;vdinger og for de frivillige som m&#248;tte fram blant folket. Pris Herren! 10Dere som rir p&#229; hvite esler, dere som sitter p&#229; rike tepper, dere som vandrer p&#229; veien: Syng! 11Med jubel deler de sitt bytte ved br&#248;nnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang dro de ned til portene, Herrens folk. 12V&#229;kn opp! V&#229;kn opp, Debora! V&#229;kn opp! V&#229;kn opp, stem i en sang! St&#229; opp, Barak, og f&#248;r dine fanger i fangenskap, du Abinoams s&#248;nn! </div><div class="p"> 13Den gang l&#248;d det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene! 14Av Efra&#8217;im steg de ned, de som har sin rot p&#229; Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg h&#248;vdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med f&#248;rerstav. #12:15. 15Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, s&#229; Barak. I dalen styrter de fram i hans f&#248;lge. - Ved Rubens bekker ble det holdt store r&#229;dslagninger! 16Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og h&#248;rte p&#229; hyrdefl&#248;ytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store r&#229;dslagninger! 17Gilead - p&#229; den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan - hvorfor dr&#248;yde han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker. 18Sebulon er et folk som setter sitt liv p&#229; spill inntil d&#248;den, likes&#229; Naftali p&#229; sine fjell. 19Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana&#8217;ans konger ved Ta&#8217;anak, ved Megiddos vann. H&#230;rfang av s&#248;lv fikk de ikke. 20Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera. #4:15. 2Mos 14:25. Jos 10:14. 21Kisjons bekk rev fienden bort - den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft! #4:7,13. 22Da tordnet hestenes hover, hans mektige hingster sprengte fram. 23Forbann Meros! sa Herrens engel. Forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp - Herren til hjelp blant kjempene. 24Priset fremfor kvinner v&#230;re Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt v&#230;re hun priset! #4:17 ff. Luk 1:28.</div><div class="p"> 25Vann ba han om, melk ga hun ham. Fl&#248;te bar hun fram i en prektig sk&#229;l. 26Hun rekker ut sin h&#229;nd etter teltpluggen, sin h&#248;yre h&#229;nd etter arbeidsmannens hammer. Hun sl&#229;r Sisera med hammeren, knuser hans hode, sl&#229;r i stykker og gjennomborer hans tinning. 27For hennes f&#248;tter sank han ned, falt han, l&#229; han. For hennes f&#248;tter sank han ned, falt han. Der han sank ned, der l&#229; han felt. 28Gjennom vinduet speider hun og roper, Siseras mor - ut gjennom gitteret: Hvorfor venter hans vogn med &#229; komme? Hvor blir det av hans traveres hovslag? 29Hennes klokeste hoffdamer svarer, og selv gir hun seg svar p&#229; sine ord: 30For visst finner de h&#230;rfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns! H&#230;rfang av fargede kl&#230;r for Sisera! H&#230;rfang av fargede kl&#230;r, brokete kl&#230;r! En farget kledning, to brokete halsduker for hver som har tatt bytte! 31M&#229;tte alle dine fiender omkomme slik, Herre! M&#229;tte de som elsker ham, v&#230;re som solen n&#229;r den g&#229;r fram i sin kraft! - Og landet hadde ro i f&#248;rti &#229;r. #2Sam 23:4. Sal 68:2. 89:37.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch6" data-usfm="JDG.6">
 <div class="label">6</div><div class="s">Israel synder mot Herren</div><div class="p"> 1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. Og Herren ga dem i midianittenes h&#229;nd i sju &#229;r. #2:10,19. 3:12. 4:1. 2Midianittenes h&#229;nd l&#229; tungt p&#229; Israel. Det var derfor Israels barn innrettet de grottene som finnes oppe i fjellene, hulene og fjellborgene. #1Sam 13:6. 3Hver gang Israel hadde s&#229;dd, kom midianittene og amalekittene og &#216;stens barn og gikk til angrep mot dem. #5Mos 28:33. 4De slo leir rett imot dem og &#248;dela avlingene i landet helt til Gasa og lot det ikke v&#230;re noe igjen &#229; leve av i Israel, verken sm&#229;fe eller storfe eller esler. #3Mos 26:16. 5Mos 28:31. 5For de dro opp med sine flokker og sine telt. De kom som gresshopper i mengde, det var ikke tall p&#229; dem og kamelene deres. De kom inn i landet og herjet det. #7:12. 8:10. Jer 46:23. 6Israel ble rent utarmet av midianittene. Da ropte Israels barn til Herren. 7Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, #3:9,15. 10:10.</div><div class="p"> 8da sendte Herren en profet til Israels barn. Og han sa til dem: S&#229; sier Herren, Israels Gud: Jeg f&#248;rte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av trellehuset. 9Jeg fridde dere av egypternes h&#229;nd og av alle deres h&#229;nd som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere, og ga dere landet. 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte de guder som blir dyrket av amorittene, som eide det landet dere bor i. - Men dere h&#248;rte ikke p&#229; min r&#248;st. #2Kong 17:35,38,40.</div><div class="s">Gideon blir kalt til dommer</div><div class="p"> 11Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-&#230;tten r&#229;dde. Gideon, s&#248;nnen hans, sto da og tresket hvete i vinpressen for &#229; berge kornet fra midianittene. #2:1. 13:3. Jos 17:2. Heb 10:32.</div><div class="p"> 12Herrens engel &#229;penbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe! 13Men Gideon sa til ham: H&#248;r p&#229; meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som v&#229;re fedre har fortalt oss om, n&#229;r de sa: F&#248;rte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men n&#229; har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes h&#229;nd. #2Mos 13:14. Sal 44:10,10. 14Da vendte Herren seg til ham og sa: G&#229; av sted, s&#229; sterk som du er, s&#229; skal du frelse Israel av midianittenes h&#229;nd! Har ikke jeg sendt deg? 15Men han sa til ham: &#197;, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min &#230;tt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. #2Mos 3:10. 1Sam 9:21. Jer 1:6. 16Da sa Herren til ham: Jeg vil v&#230;re med deg, og du skal sl&#229; midianittene ned til siste mann. #2Mos 3:12. Jos 1:5. 17Gideon sa til ham: Dersom jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; gi meg et tegn p&#229; at det er du som taler med meg! 18G&#229; ikke herfra f&#248;r jeg kommer ut til deg med min offergave og legger den fram for ditt &#229;syn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 19S&#229; gikk Gideon inn og stelte til et kje, og han tok en efa mel til usyret br&#248;d. Kj&#248;ttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke. Dette bar han ut til ham under eiketreet og satte det fram for ham. </div><div class="p"> 20Da sa Guds engel til ham: Ta kj&#248;ttet og de usyrede kakene og legg det p&#229; steinen der, og hell suppen over! Og han gjorde s&#229;. 21Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i h&#229;nden, og r&#248;rte ved kj&#248;ttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fort&#230;rte kj&#248;ttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel for bort for hans &#248;yne.#3Mos 9:24.</div><div class="p"> 22Da Gideon s&#229; at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. #13:22. 1Mos 32:30. 2Mos 33:20. 23Men Herren sa til ham: Fred v&#230;re med deg! Frykt ikke, du skal ikke d&#248;. 24Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det st&#229;r enn&#229; den dag i dag i Abieser-&#230;ttens Ofra. #1Mos 33:20. 2Mos 17:15. Jos 22:34. Ef 2:14.</div><div class="s">Gideon river ned Ba&#8217;als alter</div><div class="p"> 25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju &#229;r gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba&#8217;als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som st&#229;r ved siden av det. #2Mos 34:13. 5Mos 7:5. 2Kong 10:18. 23:12,15. 2Kr&#248;n 14:3.</div><div class="p"> 26S&#229; skal du bygge et alter for Herren din Gud &#248;verst p&#229; festningsberget og legge alt til rette. Ta s&#229; den andre oksen og b&#230;r den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned. 27Da tok Gideon ti av tjenerne sine med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for slekten sin og for mennene i byen, torde han ikke gj&#248;re det om dagen, derfor gjorde han det om natten. 28Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba&#8217;als alter var revet ned og at Astarte-bildet som sto ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret p&#229; det alteret som var bygd. </div><div class="p"> 29Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og unders&#248;kte, og de sa: Gideon, Joasj&#8217; s&#248;nn, har gjort det. 30Mennene i byen sa da til Joasj: F&#248;r din s&#248;nn ut, han skal d&#248;! Han har revet ned Ba&#8217;als alter, og han har hogd ned Astarte-bildet som sto ved siden av det. 31Men Joasj sa til alle dem som sto omkring ham: Vil dere kjempe for Ba&#8217;al? Vil dere hjelpe ham? Den som kjemper for Ba&#8217;al, skal miste livet f&#248;r det blir morgen igjen! Er han gud, da la ham kjempe for seg selv, siden de har revet ned altrene hans. #1Kong 18:21,27. 32Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba&#8217;al*, for de sa: La Ba&#8217;al kjempe mot ham, siden han har revet ned altrene hans! #7:1. *la Ba&#8217;al kjempe!</div><div class="s">Gideon samler en h&#230;r</div><div class="p"> 33Alle midianittene og amalekittene og &#216;stens barn slo seg n&#229; sammen og satte over Jordan, og de slo leir i Jisre&#8217;el-dalen. </div><div class="p"> 34Men Herrens &#197;nd kom over Gideon. Han bl&#229;ste i hornet, og Abieser-&#230;tten samlet seg og fulgte ham. #3:10,27. 1Kr&#248;n 12:18. 2Kr&#248;n 24:20. Luk 24:49. 35Han sendte s&#229; bud omkring i hele Manasse, og de samlet seg ogs&#229; og fulgte ham. Han sendte bud til Asjer og til Sebulon og til Naftali, og de kom opp og sluttet seg til dem. 36Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min h&#229;nd, som du har sagt, </div><div class="p"> 37s&#229; legger jeg n&#229; denne ulldotten p&#229; treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare p&#229; ullen, mens det er t&#248;rt p&#229; hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min h&#229;nd, som du har sagt. 38Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen sto opp og klemte ullen, presset han ut dugg av den, en sk&#229;l full av vann. 39Men Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, om jeg taler en gang til! Jeg ville gjerne f&#229; gj&#248;re en pr&#248;ve til med ullen! La n&#229; ullen v&#230;re t&#248;rr, mens duggen faller p&#229; hele marken! #1Mos 18:30,32. 40Og denne natten gjorde Gud det slik: Ullen var t&#248;rr, men utover hele marken l&#229; det dugg. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="JDG.7">
 <div class="label">7</div><div class="s">Gideons h&#230;r blir bare tre hundre mann</div><div class="p"> 1Jerubba&#8217;al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir l&#229; lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. #6:32. 1Mos 12:6. 5Mos 10:30. 2Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres h&#229;nd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen h&#229;nd har frelst meg. #5Mos 8:17,18. Jes 10:13,14. Amos 6:13. 3La det n&#229; ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. #5Mos 20:8. 4Men Herren sa til Gideon: Enn&#229; er det for mye folk! La dem g&#229; ned til vannet, s&#229; vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal g&#229; med deg, han skal g&#229; med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal g&#229; med deg, skal ikke g&#229;. 5S&#229; f&#248;rte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likes&#229; alle som legger seg p&#229; kne for &#229; drikke. 6Tallet p&#229; dem som f&#248;rte vannet opp til munnen med h&#229;nden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg p&#229; kne og drakk av vannet. 7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din h&#229;nd. Men resten av folket kan g&#229; hver til sitt. #1Sam 14:6. 2Kr&#248;n 14:10. 8S&#229; tok de med seg folkets matforr&#229;d og deres horn. Alle de andre Israels menn lot Gideon fare hver til sitt telt, men de tre hundre mann lot han bli tilbake hos seg. Midianittenes leir l&#229; lenger nede i dalen. </div><div class="s">Gideon seirer over fienden</div><div class="p"> 9Samme natten sa Herren til Gideon: St&#229; opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din h&#229;nd. </div><div class="p"> 10Men er du redd for &#229; g&#229; dit ned, s&#229; g&#229; ned til leiren med din tjener Pura. 11H&#248;r s&#229; etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg s&#229; sterk at du t&#248;r dra ned mot leiren. Han og tjeneren hans Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren. 12Men midianittene og amalekittene og alle &#216;stens barn l&#229; der i dalen s&#229; tett som gresshopper, og det var ikke tall p&#229; kamelene deres. De var tallrike som sanden p&#229; havets strand. #6:5. 8:10. Jos 10:4. 13Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en dr&#248;m og sa: Jeg hadde en dr&#248;m. Se, et byggbr&#248;d kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, st&#248;tte det til det, s&#229; det falt. Det kastet det over ende, s&#229; det ble liggende der. 14Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joasj&#8217; s&#248;nns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans h&#229;nd. 15Da Gideon h&#248;rte denne dr&#248;mmen fortalt og hvordan den ble tydet, tilba han. S&#229; vendte han tilbake til Israels leir og sa: St&#229; opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres h&#229;nd. </div><div class="p"> 16Han delte de tre hundre mann i tre flokker. S&#229; ga han dem alle horn i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. </div><div class="p"> 17Og han sa til dem: Dere skal se p&#229; meg og gj&#248;re som jeg! N&#229;r jeg kommer til utkanten av leiren, s&#229; gj&#248;r som jeg gj&#248;r! 18N&#229;r jeg bl&#229;ser i hornet, jeg og alle de som er med meg, da skal ogs&#229; dere bl&#229;se i hornene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! 19S&#229; kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten. De hadde nettopp satt ut vaktpostene. Da bl&#229;ste de i hornene og knuste krukkene som de hadde i h&#229;nden. </div><div class="p"> 20Alle de tre flokkene bl&#229;ste i horn og knuste krukkene. Med venstre h&#229;nd grep de faklene og i h&#248;yre h&#229;nd holdt de hornene som de bl&#229;ste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! 21De ble st&#229;ende hver p&#229; sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren &#229; l&#248;pe og rope, og s&#229; flyktet de. 22Mens de tre hundre bl&#229;ste i horn, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. H&#230;ren flyktet til Bet-Hasjitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat. #1Sam 14:20. 1Kong 4:12. 19:16. 23Israels menn av Naftali og av Asjer og av hele Manasse ble s&#229; kalt til v&#229;pen, og de forfulgte midianittene. </div><div class="p"> 24Og Gideon sendte bud omkring p&#229; hele Efra&#8217;im-fjellet og sa: Dra ned mot midianittene og steng adgangen til vannene helt til Bet-Bara og Jordan! S&#229; ble da hver mann i Efra&#8217;im kalt til v&#229;pen, og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. #3:28. 12:5.</div><div class="p"> 25De tok til fange to av midianittenes fyrster, Oreb og Se&#8217;eb. Oreb drepte de p&#229; Orebs klippe, og Se&#8217;eb drepte de i Se&#8217;ebs vinpresse. S&#229; forfulgte de midianittene. Hodene av Oreb og Se&#8217;eb hadde de med seg til Gideon p&#229; den andre siden av Jordan. #Sal 83:12. Jes 9:4. 10:26.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch8" data-usfm="JDG.8">
 <div class="label">8</div><div class="s">Misn&#248;ye med Gideon</div><div class="p"> 1Efra&#8217;ims menn sa til Gideon: Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. #12:1. 2Men han sa til dem: Hva har vel jeg gjort her som kan sammenlignes med det som dere har gjort? Er ikke Efra&#8217;ims etterh&#248;st bedre enn Abiesers vinh&#248;st? #6:10,34. 3I deres h&#229;nd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se&#8217;eb. Hva har da jeg maktet &#229; gj&#248;re som kan lignes med det dere har gjort? Da han talte slik til dem, var de ikke vrede p&#229; ham lenger. 4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var blitt trette mens de forfulgte fienden. </div><div class="p"> 5Da sa han til mennene i Sukkot: Kj&#230;re, gi folket som f&#248;lger meg, noe br&#248;d! De er trette, og jeg holder p&#229; &#229; forf&#248;lge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. 6Men h&#248;vdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din h&#229;nd, siden vi skal gi h&#230;ren din br&#248;d? </div><div class="p"> 7Da sa Gideon: N&#229; vel, n&#229;r Herren gir Sebah og Salmunna i min h&#229;nd, da skal jeg treske dere med &#248;rkenens torner og tistler. 8S&#229; dro han derfra opp til Pnuel og talte p&#229; samme m&#229;te til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. </div><div class="p"> 9Da sa han til dem ogs&#229;: N&#229;r jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette t&#229;rnet. </div><div class="s">Ny seier over midianittene</div><div class="p"> 10Men Sebah og Salmunna l&#229; i Karkor med h&#230;rene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av &#248;sterlendingenes store h&#230;r. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd. </div><div class="p"> 11Gideon dro opp teltboerveien &#248;st for Nobah og Jogbea, og han slo h&#230;ren mens den kjente seg trygg. #4Mos 32:35,42.</div><div class="p"> 12Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele h&#230;ren. 13Gideon, Joasj&#8217; s&#248;nn, vendte s&#229; tilbake fra striden, fra Heres-bakken. </div><div class="p"> 14Og han fikk fatt p&#229; en ung mann som h&#248;rte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham h&#248;vdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann. 15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere h&#229;nte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din h&#229;nd, s&#229; vi skulle gi dine trette menn br&#248;d? 16Og han grep byens eldste, og han tok &#248;rkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem. 17T&#229;rnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen. 18Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan s&#229; de ut, de mennene som dere drepte p&#229; Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en konges&#248;nn &#229; se til. </div><div class="p"> 19Da sa han: Det var br&#248;drene mine, min mors s&#248;nner. S&#229; sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke sl&#229;tt dere i hjel n&#229;. 20Og han sa til Jeter, sin f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn: Kom og sl&#229; dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt. 21Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, s&#229; er hans styrke. - S&#229; gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvm&#229;nene som kamelene deres hadde om halsen. #Sal 83:12.</div><div class="s">Gideons siste &#229;r</div><div class="p"> 22Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, b&#229;de du og din s&#248;nn og din s&#248;nnes&#248;nn! For du har frelst oss av midianittenes h&#229;nd. </div><div class="p"> 23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min s&#248;nn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere. #1Sam 8:7. 10:19. 12:12. 24Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter. </div><div class="p"> 25Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. S&#229; bredte de ut et klede, og p&#229; det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte. #4Mos 31:9. 26Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvm&#229;nene og &#248;resmykkene og purpurkl&#230;rne som midianittenes konger hadde p&#229; seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen. 27Og Gideon laget en efod* av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus.#17:5. 2Mos 28:4,6,28. *2Mos 28:4. 28Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de l&#248;ftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i f&#248;rti &#229;r, s&#229; lenge Gideon levde. #5:31.</div><div class="p"> 29S&#229; dro Jerubba&#8217;al, Joasj&#8217; s&#248;nn, hjem til sitt hus og ble boende der. </div><div class="p"> 30Gideon hadde sytti s&#248;nner som var hans egne barn, for han hadde mange koner. 31Han hadde ogs&#229; en medhustru som bodde i Sikem. Med henne fikk han en s&#248;nn og kalte ham Abimelek. 32Og Gideon, Joasj&#8217; s&#248;nn, d&#248;de i h&#248;y alder og ble gravlagt i sin far Joasj&#8217; grav i Ofra, som tilh&#248;rte Abieser-&#230;tten. </div><div class="p"> 33Men da Gideon var d&#248;d, ble Israels barn igjen trol&#248;se og drev hor med Ba&#8217;alene, og de tok Ba&#8217;al-Berit* til sin gud. #2:10. 9:4. *paktens herre. 34Israels barn glemte Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring. 35Heller ikke viste de Jerubba&#8217;als, Gideons hus, noen kj&#230;rlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel. #9:5,16.</div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet de historiske bøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer