gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="JDG.9">
 <div class="label">9</div><div class="s">Abimeleks konged&#248;mme</div><div class="p"> 1Abimelek, Jerubba&#8217;als s&#248;nn, dro til Sikem, til sin mors br&#248;dre, og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa: #8:31. 2Tal til alle Sikems menn og si: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubba&#8217;als s&#248;nner, hersker over dere, eller at &#233;n mann hersker over dere? Og husk at jeg er av samme kj&#248;tt og blod som dere! 3Da talte hans mors br&#248;dre om ham til alle Sikems menn, og la alt dette fram for dem. Da vendte deres hu seg til Abimelek, for de tenkte: Han er jo v&#229;r bror. 4S&#229; ga de ham sytti sekel s&#248;lv fra Ba&#8217;al-Berits tempel. For pengene leide Abimelek noen l&#248;se og frekke menn som fulgte ham. #8:33. 5Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo i hjel br&#248;drene sine, Jerubba&#8217;als s&#248;nner, sytti mann p&#229; &#233;n stein. Men Jotam, Jerubba&#8217;als yngste s&#248;nn, ble tilbake, for han hadde gjemt seg. #2Kong 10:7. 10:1. 6Da samlet alle Sikems menn seg, og alle de som bodde i Millo*. De gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved minnesteinseiken i Sikem. #Jos 24:25,26. *borgen i Sikem. 7Da Jotam fikk vite dette, gikk han opp p&#229; toppen av Garisim-fjellet. Der sto han og ropte h&#248;yt og sa til dem: H&#248;r p&#229; meg, Sikems menn! S&#229; skal Gud h&#248;re p&#229; dere. </div><div class="p"> 8Det hendte en gang at tr&#230;rne ville salve en til konge. Og de sa til oljetreet: V&#230;r konge over oss! 9Men oljetreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall p&#229; oljen min, som Gud og mennesker &#230;rer meg for, og gi meg til &#229; svaie over tr&#230;rne? 10Da sa tr&#230;rne til fikentreet: Kom du og v&#230;r konge over oss! 11Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall p&#229; min s&#248;dme og min gode frukt og gi meg til &#229; svaie over tr&#230;rne? 12Da sa tr&#230;rne til vintreet: Kom du og v&#230;r konge over oss! 13Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall p&#229; min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til &#229; svaie over tr&#230;rne? #Sal 104:15. 14Da sa alle tr&#230;rne til tornebusken: Kom du og v&#230;r konge over oss! #2Kong 14:9. 15Og tornebusken sa til tr&#230;rne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, s&#229; kom og s&#248;k ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det g&#229; ut ild fra tornebusken og fort&#230;re Libanons sedertr&#230;r. 16S&#229; h&#248;r n&#229;: Har dere g&#229;tt oppriktig og &#230;rlig fram ved &#229; gj&#248;re Abimelek til konge? Har dere gjort vel imot Jerubba&#8217;al og hans hus? Har dere gjengjeldt ham det han gjorde 17den gang min far stred for dere og v&#229;gde livet sitt og frelste dere av midianittenes h&#229;nd? #6:33 ff. 18I dag har dere reist dere mot min fars hus og sl&#229;tt i hjel s&#248;nnene hans, sytti mann p&#229; &#233;n stein. Og dere har gjort Abimelek, s&#248;nn av trellkvinnen hans, til konge over Sikems menn, fordi han er deres bror. 19Dersom dere n&#229; i dag har g&#229;tt oppriktig og &#230;rlig fram mot Jerubba&#8217;al og hans hus, da gled dere over Abimelek, og la da ogs&#229; ham glede seg over dere! 20Men hvis ikke, da skal det g&#229; ut ild fra Abimelek og fort&#230;re Sikems innbyggere og dem som bor i Millo, og det skal g&#229; ut ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fort&#230;re Abimelek. 21S&#229; tok Jotam flukten. Han kom unna og dro til Be&#8217;er. Der slo han seg ned, s&#229; han kunne v&#230;re i sikkerhet for sin bror Abimelek. 22Abimelek regjerte over Israel i tre &#229;r. </div><div class="p"> 23Da sendte Gud en ond &#229;nd mellom Abimelek og Sikems ledere, og Sikems menn svek Abimelek. #1Sam 16:14. 18:10. 19:9. 24Dette skjedde for at den blodige ugjerning mot Jerubba&#8217;als sytti s&#248;nner skulle komme over Abimelek. Deres blod skulle hevnes p&#229; ham, deres bror, som hadde sl&#229;tt dem i hjel, og p&#229; Sikems menn, som hadde st&#248;ttet ham, s&#229; han kunne sl&#229; sine br&#248;dre i hjel. 25Sikems menn la folk p&#229; lur mot ham &#248;verst oppe i fjellene, og de ranet alle som dro forbi dem p&#229; veien. Dette ble meldt til Abimelek. 26S&#229; kom Ga&#8217;al, Ebeds s&#248;nn, og br&#248;drene hans og flyttet inn i Sikem. Og Sikems menn fattet tillit til ham. 27De gikk ut p&#229; marken og h&#248;stet ving&#229;rdene sine og presset druene og holdt gledesfest. S&#229; gikk de inn i sin guds hus og &#229;t og drakk og forbannet Abimelek. 28Og Ga&#8217;al, Ebeds s&#248;nn sa: Hvem er vel Abimelek? Og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba&#8217;als s&#248;nn, og Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi tjene denne mannen? #1Mos 34:2. 29Hadde jeg bare dette folket i min h&#229;nd, s&#229; skulle jeg nok f&#229; Abimelek bort. Og han sa: &#216;k din h&#230;r, Abimelek, og dra ut! 30Da Sebul, h&#248;vdingen i byen, h&#248;rte hva Ga&#8217;al, Ebeds s&#248;nn, hadde sagt, ble han meget vred. </div><div class="p"> 31Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Ga&#8217;al, Ebeds s&#248;nn, og br&#248;drene hans er kommet til Sikem. De egger byen opp mot deg. 32Bryt n&#229; opp ved nattetid med det folket du har hos deg, og legg deg i bakhold ute p&#229; marken. 33Og tidlig i morgen, s&#229; snart solen st&#229;r opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga&#8217;al og det folket han har hos seg, dra ut imot deg, og du kan gj&#248;re med ham det som du f&#229;r anledning til. 34S&#229; br&#248;t Abimelek opp om natten med alle de folkene han hadde hos seg. De la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker. </div><div class="p"> 35Ga&#8217;al, Ebeds s&#248;nn, kom ut og stilte seg i byporten. Abimelek og de folkene han hadde hos seg, br&#248;t da fram fra bakholdet. 36Ga&#8217;al s&#229; folkene, og han sa til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggene av fjellene du tar for folk. 37Men Ga&#8217;al sa igjen: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og &#233;n hop kommer p&#229; veien som f&#248;rer til trollmannseiken. 38Da sa Sebul til ham: Hvor er n&#229; dine store ord? Det var du som sa: Hvem er vel Abimelek, at vi skulle tjene ham? Er ikke dette de folkene du har foraktet? G&#229; n&#229; ut og strid mot dem! 39Da dro Ga&#8217;al ut, og Sikems menn fulgte ham. Og de kjempet mot Abimelek. 40Men Abimelek slo ham p&#229; flukt og forfulgte ham, og det ble et stort mannefall helt bort til byporten. 41Abimelek ga seg til i Aruma. Og Sebul drev bort Ga&#8217;al og br&#248;drene hans, s&#229; de ikke fikk bo lenger i Sikem. 42Neste dag gikk folket ut p&#229; marken. Det fikk Abimelek vite. 43Da delte han folkene sine i tre flokker og la seg i bakhold p&#229; marken. Og da han s&#229; at folket kom ut av byen, rykket han fram mot dem og slo dem. 44Abimelek og den flokken som fulgte ham, overfalt byen og stilte seg i byporten. De to andre flokkene overfalt alle dem som var ute p&#229; marken, og slo dem. 45Abimelek kjempet mot byen hele denne dagen og inntok den. Folket som var der, slo han i hjel, og han rev byen ned og str&#248;dde salt over den. #5Mos 29:23. Sal 107:34. Jer 17:6. 46Da mennene i Sikems borg h&#248;rte dette, gikk de alle inn i t&#229;rnet som h&#248;rte til El-Berits tempel. #8:33.</div><div class="p"> 47Da det ble meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet seg, 48gikk han opp p&#229; Salmon-fjellet med alle de folkene han hadde hos seg. Og Abimelek tok en &#248;ks i h&#229;nden og hogg greiner av tr&#230;rne, tok dem opp, la dem p&#229; skulderen og sa til de folkene som var med ham: Skynd dere og gj&#248;r det samme som dere s&#229; jeg gjorde! 49Da hogg alle folkene ogs&#229; hver sin b&#248;r med greiner og gikk etter Abimelek. S&#229; la de greinene oppetter t&#229;rnet og satte ild p&#229; t&#229;rnet med dem. Slik omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner. 50Deretter dro Abimelek til Tebes, og han slo leir ved byen og inntok den. </div><div class="p"> 51Midt i byen var det et fast t&#229;rn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen. De stengte etter seg og steg opp p&#229; taket av t&#229;rnet. 52S&#229; kom Abimelek til t&#229;rnet og angrep det. Han gikk n&#230;r til inngangen for &#229; sette ild p&#229; det. 53Da var det en kvinne som kastet en kvernstein ned i hodet p&#229; ham og knuste hjerneskallen hans. #2Sam 10:21. 54Abimelek ropte fort p&#229; sin v&#229;pensvein, og sa til ham: Dra sverdet ditt og drep meg, s&#229; de ikke skal si om meg: En kvinne slo ham i hjel! S&#229; stakk sveinen sverdet gjennom ham, og han d&#248;de. #1Sam 31:4. 55Da n&#229; Israels menn s&#229; at Abimelek var d&#248;d, gikk de hjem hver til sitt. 56Slik gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far den gang han slo sine sytti br&#248;dre i hjel. #1:7.</div><div class="p"> 57Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode. Jotams, Jerubba&#8217;als s&#248;nns forbannelse rammet dem. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch10" data-usfm="JDG.10">
 <div class="label">10</div><div class="s">Tola og Ja&#8217;ir</div><div class="p"> 1Etter Abimelek sto Tola fram og frelste Israel. Han var s&#248;nn av Pua, Dodos s&#248;nn, av Issakars stamme, og han bodde i Sjamir p&#229; Efra&#8217;im-fjellet. 2Han d&#248;mte Israel i tjuetre &#229;r. Da han d&#248;de, ble han gravlagt i Sjamir. 3Etter ham sto Ja&#8217;ir fra Gilead fram og d&#248;mte Israel i tjueto &#229;r. </div><div class="p"> 4Han hadde tretti s&#248;nner, som red p&#229; tretti eselfoler og hadde tretti byer. Disse kalles den dag i dag Ja&#8217;irs teltbyer. De ligger i Gileads land. #4Mos 32:41. 1Kr&#248;n 2:22. 5Da Ja&#8217;ir d&#248;de, ble han gravlagt i Kamon. </div><div class="s">Ammonittene g&#229;r til krig mot Israel</div><div class="p"> 6Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens &#248;yne. De dyrket Ba&#8217;alene og Astarte-bildene, Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder. De forlot Herren og tjente ham ikke. #2:10 ff. 5Mos 31:16,17.</div><div class="p"> 7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem i filistrenes h&#229;nd og i ammonittenes h&#229;nd. 8Samme &#229;ret begynte de &#229; plage og underkue Israels barn. I atten &#229;r undertrykte de alle Israels barn som bodde p&#229; &#248;stsiden av Jordan, i amorittenes land, i Gilead. #5Mos 28:33. 9Ammons barn satte ogs&#229; over Jordan for &#229; kjempe mot Juda og mot Benjamin og mot Efra&#8217;ims hus, og Israel kom i stor trengsel. 10Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg! Vi har forlatt v&#229;r Gud og dyrket Ba&#8217;alene. #3:9,15. 4:3.</div><div class="p"> 11Men Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene? 12Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte dere, og dere ropte til meg, frelste jeg dere av deres h&#229;nd. 13Men dere forlot meg og dyrket andre guder, derfor vil jeg ikke frelse dere mer. #5Mos 32:16,20,21. 1Sam 8:8. Jer 2:13. 14G&#229; n&#229; bort og rop til de gudene dere har valgt dere! La dem frelse dere, n&#229; da dere er i slik trengsel! #5Mos 32:37,38. Jer 2:28. 15Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gj&#248;r med oss det du finner for godt, bare du vil frelse oss denne gangen! #1Sam 7:6. 12:10.</div><div class="p"> 16S&#229; skilte de seg av med de fremmede gudene og tjente Herren. Da kunne han ikke t&#229;le &#229; se p&#229; Israels n&#248;d. #5Mos 32:36. Jos 24:23. 1Sam 7:4. 17Ammons barn ble kalt til v&#229;pen og slo leir i Gilead. Og Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa. 18Da sa krigsfolket, h&#248;vdingene i Gilead, til hverandre: Hvem vil g&#229; f&#248;rst i striden mot Ammons barn? Han skal v&#230;re h&#248;vding over alle som bor i Gilead. #10:6 ff.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch11" data-usfm="JDG.11">
 <div class="label">11</div><div class="s">Jefta blir dommer</div><div class="p"> 1Jefta fra Gilead var en djerv krigsmann. Men han var s&#248;nn av en horkvinne. Hans far var Gilead. #Heb 10:32. 2Ogs&#229; med sin kone hadde Gilead s&#248;nner, og da konens s&#248;nner ble voksne, jaget de bort Jefta og sa til ham: Du skal ingen arvedel ha i v&#229;r fars hus, for du er s&#248;nn av en fremmed kvinne. 3Da flyktet Jefta for br&#248;drene sine og bosatte seg i landet Tob*. Der samlet det seg en flokk l&#248;se menn om Jefta, og de dro ut med ham p&#229; hans streiftog. #2Sam 10:6,8. *landskap i &#216;st-Jordan-landet. 4En tid etter begynte Ammons barn krig mot Israel. #10:8 ff.</div><div class="p"> 5Da de gikk til angrep p&#229; Israel, dro de eldste i Gilead av sted for &#229; hente Jefta fra landet Tob. 6De sa til Jefta: Kom og bli f&#248;reren v&#229;r, s&#229; vil vi ta kampen opp mot Ammons barn. 7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere da til meg n&#229; n&#229;r dere er i trengsel? 8De eldste i Gilead svarte: Det er jo derfor vi kommer til deg igjen! Du m&#229; g&#229; med oss og kjempe mot Ammons barn, s&#229; skal du v&#230;re h&#248;vding over oss, over alle som bor i Gilead. #10:18. 9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom dere n&#229; f&#229;r meg med dere tilbake for &#229; kjempe mot Ammons barn, og Herren gir dem i min h&#229;nd, s&#229; er det alts&#229; jeg som skal v&#230;re h&#248;vding over dere! 10Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal v&#230;re vitne mellom oss dersom vi ikke gj&#248;r som du har sagt! #1Mos 31:50. 1Sam 12:5. Jer 42:5. Mal 2:14. 11S&#229; gikk Jefta med de eldste i Gilead. Folket gjorde ham til sin h&#248;vding og f&#248;rer. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens &#229;syn. 12S&#229; sendte Jefta bud til ammonittenes konge og sa: Er det noe mellom deg og meg, siden du kommer hit og f&#248;rer krig mot mitt land? </div><div class="p"> 13Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Da Israel dro opp fra Egypt, tok de mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det n&#229; tilbake med det gode! #4Mos 21:24. 14Jefta sendte da igjen bud til ammonittenes konge, 15og sa til ham: S&#229; sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land. #5Mos 2:9,18 ff. 16P&#229; sin ferd opp fra Egypt vandret Israel i &#248;rkenen til R&#248;dehavet og kom til Kadesj. 17Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg f&#229; dra gjennom ditt land! Men Edoms konge h&#248;rte ikke p&#229; dem. Ogs&#229; til Moabs konge sendte de bud, men han ville heller ikke. S&#229; ble Israel i Kadesj. #4Mos 20:14 ff. Jos 24:9. 18Siden vandret de i &#248;rkenen og dro utenom Edoms land og Moabs land og kom fram &#248;st for Moabs land og slo leir p&#229; den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. #4Mos 21:13. 5Mos 2:8,9. 19S&#229; sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon. Og de sa til ham: La oss f&#229; dra gjennom ditt land, s&#229; vi kan komme dit vi skal! #4Mos 21:21 ff. 5Mos 2:26 ff. 20Men Sihon hadde ikke s&#229; stor tillit til Israel at han torde la dem dra gjennom landet sitt. Han samlet alt folket sitt, og de slo leir i Jahsa, og s&#229; gikk de til angrep p&#229; Israel. 21Men Herren, Israels Gud, ga Sihon og alt folket hans i Israels h&#229;nd. De slo dem, og Israel inntok hele det landet som tilh&#248;rte amorittene, det folket som bodde der. 22Hele amorittenes land inntok de, like fra Arnon til Jabbok og fra &#248;rkenen til Jordan. 23Slik har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Og n&#229; vil du ta deres land til din eiendom? 24Er det ikke s&#229;, at det som din gud Kamosj lar deg f&#229;, det tar du i eie, og alt det Herren v&#229;r Gud rydder for oss, det tar vi i eie? #4Mos 21:29. 1Kong 10:7. 25Er vel du bedre enn Balak, Sippors s&#248;nn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller f&#248;rte krig mot dem? #4Mos 22:2. Jos 24:9. Mika 6:5. 26N&#229; har Israel bodd tre hundre &#229;r i Hesjbon og byene som tilh&#248;rer det, og i Aroer med tilh&#248;rende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder. Hvorfor har dere da ikke tatt dem tilbake i hele denne tiden? 27Jeg har ikke gjort deg noe ondt. Men du gj&#248;r n&#229; urett mot meg ved &#229; angripe meg. Herren, han som er dommer, han skal d&#248;mme i dag mellom Israels barn og Ammons barn. #1Mos 16:5. 18:25. 31:53. 1Sam 24:16. 28Men ammonittenes konge h&#248;rte ikke p&#229; det som Jeftas sendebud bar fram til ham. </div><div class="s">Jeftas l&#248;fte</div><div class="p"> 29Da kom Herrens &#197;nd over Jefta. Han dro fram gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispa i Gilead. Og fra Mispa i Gilead dro han fram mot Ammons barn. #3:10. 6:34.</div><div class="p"> 30Og Jefta gjorde et l&#248;fte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min h&#229;nd, 31da skal den f&#248;rste som g&#229;r ut av d&#248;ren i mitt hus og kommer imot meg n&#229;r jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, h&#248;re Herren til. Jeg skal ofre ham som brennoffer*. #3Mos 18:21. *menneskeofring var forbudt i loven. 32S&#229; dro Jefta fram mot Ammons barn og kjempet mot dem, og Herren ga dem i hans h&#229;nd. </div><div class="p"> 33Han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bort mot Minnit, tjue byer, og helt til Abel-Keramim. Det ble et stort mannefall, og Ammons barn ble ydmyket under Israels barn. #8:28. Jer 32:4.</div><div class="s">Jeftas datter</div><div class="p"> 34Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, kom hans datter ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn, han hadde ingen s&#248;nn eller datter uten henne. #1Sam 18:6.</div><div class="p"> 35Med det samme Jefta fikk se henne, flerret han kl&#230;rne sine og sa: &#197; min datter! For en sorg du volder meg, og for en ulykke du f&#248;rer over meg! Jeg har gjort et l&#248;fte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. #4Mos 30:3. 5Mos 23:21. Fork 5:3,4. 36Da sa hun til ham: Far, har du gjort et l&#248;fte til Herren, s&#229; gj&#248;r med meg som du har lovt, siden Herren lot deg f&#229; hevn over fiendene dine, Ammons barn. 37S&#229; sa hun til sin far: Bare &#233;n ting vil jeg be deg om: La meg v&#230;re fri i to m&#229;neder, s&#229; jeg kan g&#229; ned p&#229; fjellene og gr&#229;te over min jomfrustand sammen med mine venninner. 38Og han sa: Gj&#248;r s&#229;! S&#229; lot han henne v&#230;re fri to m&#229;neder. Hun gikk av sted med venninnene sine og gr&#229;t over sin jomfrustand p&#229; fjellene. 39Da to m&#229;neder var omme, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter det l&#248;fte han hadde gitt, og hun visste ikke av mann. S&#229; ble det en skikk i Israel: 40&#197;r for &#229;r g&#229;r Israels d&#248;tre av sted for &#229; minnes Jeftas, gileadittens datter fire dager om &#229;ret. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="JDG.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">Efra&#8217;ims menn angriper Jefta</div><div class="p"> 1Efra&#8217;ims menn ble kalt til v&#229;pen og dro mot nord. Og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro av sted for &#229; kjempe mot Ammons barn? N&#229; vil vi sette ild p&#229; huset du bor i og brenne det ned over hodet p&#229; deg! #8:1. 2Da sa Jefta til dem: En meget stridbar mann har jeg v&#230;rt, jeg og mitt folk, mot Ammons barn. Jeg ropte p&#229; dere, men dere frelste meg ikke ut av deres h&#229;nd. 3Da jeg s&#229; at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt p&#229; spill og dro av sted mot Ammons barn. Og Herren ga dem i min h&#229;nd. Hvorfor kommer dere da farende mot meg i dag og vil kjempe mot meg? 4Deretter samlet Jefta alle Gileads menn og kjempet mot Efra&#8217;im. Og Gileads menn slo Efra&#8217;im, for de hadde sagt: R&#248;mlinger fra Efra&#8217;im er dere, gileaditter - midt i Efra&#8217;im og midt i Manasse! 5Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra&#8217;im. Hver gang det kom en efra&#8217;imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La meg slippe over! - da sa Gileads menn til ham: Er du en efra&#8217;imitt? Han svarte: Nei. #3:28. 7:24. 6Da sa de til ham: Si sjibbolet*! Men han sa sibbolet, for han kunne ikke uttale ordet riktig. S&#229; grep de ham og slo ham i hjel ved Jordans vadesteder. Det falt den gang f&#248;rtito tusen av Efra&#8217;im. #*kornaks. Folk i Efra&#8217;im#hadde en annen dialekt og sa &#171;sibbolet&#187;. 7Jefta d&#248;mte Israel i seks &#229;r. Og gileaditten Jefta d&#248;de og ble gravlagt i en av Gileads byer. </div><div class="s">Ibsan, Elon og Abdon</div><div class="p"> 8Etter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel. </div><div class="p"> 9Han hadde tretti s&#248;nner. Tretti d&#248;tre giftet han bort, og tretti svigerd&#248;tre f&#248;rte han hjem som koner for s&#248;nnene sine. Han d&#248;mte Israel i sju &#229;r. 10Og Ibsan d&#248;de og ble gravlagt i Betlehem. 11Etter ham var Elon fra Sebulon dommer i Israel. Han d&#248;mte Israel i ti &#229;r. </div><div class="p"> 12Da sebulonitten Elon d&#248;de, ble han gravlagt i Ajalon i Sebulons land. 13Etter ham var piratonitten Abdon, Hillels s&#248;nn, dommer i Israel. </div><div class="p"> 14Han hadde f&#248;rti s&#248;nner og tretti s&#248;nnes&#248;nner, som red p&#229; sytti eselfoler. Han d&#248;mte Israel i &#229;tte &#229;r. 15Og piratonitten Abdon, Hillels s&#248;nn, d&#248;de og ble gravlagt i Piraton i Efra&#8217;ims land, p&#229; Amalekitt-fjellet. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet de historiske bøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer