gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="JDG.17">
 <div class="label">17</div><div class="s">Mikas avguder</div><div class="p"> 1Det var en mann fra Efra&#8217;ims fjellland som hette Mika. 2Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel s&#248;lv som ble tatt fra deg, og som du har uttalt forbannelse over s&#229; ogs&#229; jeg h&#248;rte p&#229; det - disse pengene er hos meg. Det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet v&#230;re du, min s&#248;nn, av Herren! #16:5. 3S&#229; ga han sin mor de elleve hundre sekel s&#248;lv tilbake. Men hans mor sa: Disse pengene vier jeg n&#229; til Herren og overgir dem til min s&#248;nn, for at han kan gj&#248;re et utsk&#229;ret bilde og et st&#248;pt bilde. N&#229; gir jeg deg pengene tilbake. 4Da han hadde gitt pengene tilbake til moren, tok hun to hundre sekel s&#248;lv og ga dem til en gullsmed. Han laget et utsk&#229;ret gudebilde og et st&#248;pt bilde. Det var siden i huset til Mika. #Jes 40:19. 5Denne mannen Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod* og husguder og hadde innviet en av s&#248;nnene sine til prest for seg. #8:27.#18:14,24. 1Mos 31:19. 2Mos 28:41. *2Mos 28:4. 6I de dager var det ingen konge i Israel, hver mann gjorde det som var rett i hans &#248;yne. #18:1. 19:1. 21:25. 5Mos 12:8.</div><div class="s">Mikas levittprest</div><div class="p"> 7N&#229; var det en ung mann fra Betlehem i Juda. Han var en levitt av dem som h&#248;rte til i Judas stamme, der var han bosatt. </div><div class="p"> 8Denne mannen dro bort fra byen sin, fra Betlehem i Juda, for &#229; ta opphold hvor det kunne falle seg. P&#229; sin vandring kom han til Efra&#8217;im-fjellene, til Mikas hus. 9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda. Jeg er n&#229; p&#229; vandring for &#229; ta opphold hvor det m&#229;tte passe. 10Da sa Mika til ham: Bli hos meg og v&#230;r far og prest for meg! S&#229; vil jeg gi deg ti sekel s&#248;lv om &#229;ret og holde deg med kl&#230;r og kost. Da gikk levitten inn til ham. #18:19. 11Og levitten samtykket i &#229; bli hos mannen. Den unge mannen var for ham som en av hans egne s&#248;nner. 12Mika innviet levitten, og den unge mannen ble hans prest. Han ble boende i Mikas hus. 13Og Mika sa: N&#229; vet jeg at Herren vil gj&#248;re vel mot meg siden jeg har f&#229;tt en levitt til prest! </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="JDG.18">
 <div class="label">18</div><div class="s">Mika og Dans stamme</div><div class="p"> 1I de dager var det ingen konge i Israel. Og i disse samme dagene s&#248;kte Dans stamme &#229; f&#229; seg et arveland til &#229; bo i, for det var ikke til den dagen falt noen arvedel p&#229; dem, som p&#229; de andre av Israels stammer. #1:34. 17:6. 19:1. Jos 19:40-48. 2Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin &#230;tt, djerve menn fra Sora og Esjtaol, for &#229; speide og utforske landet. De sa til dem: Dra av sted for &#229; utspeide landet! Og de kom til Efra&#8217;ims fjelland, til Mikas hus, og ble der om natten. #13:25. 17:1 ff. 3Da de var like ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. S&#229; tok de av fra veien og spurte ham: Hvem er det som har f&#248;rt deg hit? Hva gj&#248;r du her, og hvordan har du det her? #17:7 ff. 4Han sa: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg til &#229; v&#230;re prest for seg. 5Da sa de til ham: Kj&#230;re, sp&#248;r Gud for oss s&#229; vi kan f&#229; vite om den ferden vi er ute p&#229;, kommer til &#229; lykkes. #1Kong 22:5. 2Kong 3:10. 6Presten svarte: G&#229; i fred! Herren holder &#248;ye med dere p&#229; ferden. #1Kong 22:6. 7De fem mennene dro videre p&#229; sin vei og kom til Lajisj. De s&#229; at folket der levde sorgl&#248;st p&#229; samme vis som sidonierne, rolig og sorgl&#248;st. Det var ingen makthaver i landet som gikk dem for n&#230;r i noen ting. De var langt borte fra sidonierne og hadde ikke noe &#229; gj&#248;re med andre folk. </div><div class="p"> 8Da mennene kom tilbake til br&#248;drene sine i Sora og Esjtaol, spurte deres br&#248;dre dem: Hvordan har det g&#229;tt dere? 9De sa: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, det er et ypperlig land. Og dere sitter bare og tier? Dryg ikke med &#229; dra av sted, s&#229; dere kan komme dit og innta landet! 10N&#229;r dere kommer dit, kommer dere til et sorgl&#248;st folk. Landet strekker seg vidt ut til alle sider. Gud har gitt det i deres h&#229;nd - et land hvor det ikke er mangel p&#229; noen verdens ting! 11Og seks hundre mann av danittenes &#230;tt, fullt v&#230;pnet, br&#248;t opp fra Sora og Esjtaol. </div><div class="p"> 12De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har folk kalt dette stedet Dans leir til denne dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim. #13:25. Jos 15:9,60. 13Derfra dro de over til Efra&#8217;ims fjelland og kom til Mikas hus. 14De fem mennene som hadde dratt av sted til Lajisj-landet for &#229; speide, tok til orde og sa til br&#248;drene sine: Vet dere at i disse husene er det en efod* og husguder og et utsk&#229;ret bilde og et st&#248;pt bilde? S&#229; skj&#248;nner dere vel hva dere har &#229; gj&#248;re?#17:4,5. *2Mos 28:4.</div><div class="p"> 15S&#229; tok de av fra veien og kom til den unge levittens hus, huset til Mika, og hilste p&#229; ham. 16Men de seks hundre fullt v&#230;pnede mennene av Dans stamme sto ved inngangen til porten. 17De fem mennene som hadde v&#230;rt og speidet der i landet, gikk opp til huset. Der gikk de inn og tok det utsk&#229;rne bildet og efoden og husgudene og det st&#248;pte bildet, mens presten sto ved inngangen til porten sammen med de seks hundre v&#230;pnede mennene. 18Da n&#229; de fem mennene hadde g&#229;tt inn i Mikas hus og hadde tatt det utsk&#229;rne bildet med efoden og husgudene og det st&#248;pte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gj&#248;r? 19De sa til ham: Ti stille! Legg h&#229;nden p&#229; munnen din og kom med oss og v&#230;r far og prest for oss! Hva er best for deg, &#229; v&#230;re prest for &#233;n manns hus eller for en hel stamme og &#230;tt i Israel? #17:10.#Job 21:5. 29:9. 39:37. Ord 30:32. Mika 7:16. 20Da ble presten vel til mote. Han tok efoden og husgudene og det utsk&#229;rne bildet og ga seg i lag med folkene. 21Deretter snudde de og dro bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler v&#230;re fremst i toget. 22Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, ble mennene i Mikas grend kalt sammen, og de n&#229;dde igjen Dans barn. </div><div class="p"> 23De ropte etter Dans barn. Disse snudde seg og sa til Mika: Hva vil du siden du har kalt folkene dine sammen? 24Han svarte: Dere har tatt gudene mine som jeg har f&#229;tt laget, og presten, og s&#229; har dere dratt bort. Hva har jeg s&#229; igjen? Hvordan kan dere da sp&#248;rre meg hva jeg vil? 25Da sa Dans barn til ham: La oss ikke h&#248;re ett ord mer fra deg! Ellers kunne rasende menn g&#229; l&#248;s p&#229; dere, og da ble det d&#248;den b&#229;de for deg og dine. 26S&#229; dro Dans barn sin vei. Og da Mika s&#229; at de var sterkere enn han, snudde han og vendte tilbake til sitt hus. 27Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, dro de mot Lajisj. De kom over et folk som levde rolig og sorgl&#248;st, og slo dem med sverdets egg. Byen brente de opp. </div><div class="p"> 28Det var ingen som kom dem til hjelp, for byen l&#229; langt fra Sidon og de hadde ikke forbindelse med noen andre. Byen l&#229; i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der. #2Sam 10:6. 29Og de kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, Israels s&#248;nn. F&#248;r hette den Lajisj. #20:1. 1Mos 14:14. Jos 19:47. 30Der satte Dans barn opp det utsk&#229;rne bildet. Og Jonatan, s&#248;nn av Gersjom, Moses&#8217; s&#248;nn, og etterkommerne hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landets innbyggere ble bortf&#248;rt. #17:3,5. 2Mos 2:22. 18:3.</div><div class="p"> 31Det utsk&#229;rne bildet som Mika hadde laget, hadde de st&#229;ende hos seg hele den tid Guds hus var i Sjilo. #Jos 18:1.#</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch19" data-usfm="JDG.19">
 <div class="label">19</div><div class="s">Skjenselen i Gibea</div><div class="p"> 1P&#229; denne tiden, da det ikke fantes noen konge i Israel, var det en mann av Levis stamme som oppholdt seg som fremmed langt inne p&#229; Efra&#8217;im-fjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda. #17:6. 18:1. 2Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun en tid, omkring fire m&#229;neder. 3Da tok mannen hennes av sted og reiste etter henne for &#229; tale kj&#230;rlig til henne og f&#229; henne til &#229; komme tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun f&#248;rte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnens far s&#229; ham, gikk han ham glad i m&#248;te. 4Hans svigerfar - den unge kvinnens far - holdt p&#229; ham, s&#229; han ble hos ham i tre dager. De &#229;t og drakk og ble der natten over. 5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg ferdig til &#229; reise. Da sa den unge kvinnens far til svigers&#248;nnen sin: F&#229; deg f&#248;rst litt mat til &#229; styrke deg med! S&#229; kan dere siden dra av sted. </div><div class="p"> 6De satte seg da begge to og &#229;t og drakk sammen, og den unge kvinnens far sa til mannen: V&#230;r n&#229; s&#229; snill &#229; bli her natten over og hygg deg her! 7Og da mannen reiste seg og ville dra av sted, n&#248;dde svigerfaren ham, s&#229; han ga etter og ble der natten over. 8Den femte dagen sto han igjen tidlig opp om morgenen og ville reise sin vei. Da sa den unge kvinnens far: Kj&#230;re, f&#229; deg f&#248;rst noe &#229; styrke deg med, s&#229; f&#229;r dere vente til det lir over middag. S&#229; &#229;t de begge sammen. 9Siden gjorde da mannen seg ferdig til &#229; reise med medhustruen og tjenestegutten. Men hans svigerfar - den unge kvinnens far - sa til ham: N&#229; lir det mot kveld, bli her natten over! Du ser at dagen heller, bli her i natt og hygg deg her! S&#229; kan dere gi dere p&#229; vei tidlig i morgen s&#229; du kan komme hjem igjen. 10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom p&#229; sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg et par esler med kl&#248;v, og medhustruen var med ham. #1Kr&#248;n 10:4,5. 11Da de var ved Jebus, var det alt sent p&#229; dagen, og tjenestegutten sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der i natt! 12Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke noen av Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea. 13S&#229; sa han til tjenestegutten: Kom, la oss se til &#229; n&#229; en av de andre byene og bli natten over i Gibea eller Rama! 14S&#229; dro de da videre fram, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som h&#248;rer til Benjamin. 15Der b&#248;yde de av for &#229; g&#229; inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, ble han sittende p&#229; torget, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten. 16Ut p&#229; kvelden kom det en gammel mann hjem fra arbeidet sitt ute p&#229; marken. Mannen var fra Efra&#8217;im-fjellet og oppholdt seg som fremmed i Gibea. Men folket der p&#229; stedet var benjaminitter. </div><div class="p"> 17Da han s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; vandringsmannen der p&#229; byens torg. Da sa den gamle mannen: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra? 18Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra&#8217;im-fjellene. Der er jeg fra, og derfra dro jeg til Betlehem i Juda. Jeg er n&#229; p&#229; veien til Herrens hus. Men det er ingen her som vil gi meg husly. #18:31. 19Jeg har b&#229;de halm og f&#244;r til eslene v&#229;re, og jeg har br&#248;d og vin for meg og for tjenestekvinnene dine og for tjenestegutten som din tjener har med. Vi mangler ingenting. 20Da sa den gamle mannen: Fred v&#230;re med deg! La bare meg s&#248;rge for alt det du trenger. Men p&#229; torget m&#229; du ikke bli natten over. 21S&#229; f&#248;rte han ham inn i huset sitt og ga eslene f&#244;r, og s&#229; vasket de f&#248;ttene og &#229;t og drakk.#1Mos 18:4. 19:2. 24:32. 22Mens de n&#229; satt i godt lag, kom mennene i byen, fordervede folk som de var, og omringet huset. De dundret p&#229; d&#248;ren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i huset ditt, s&#229; vi kan f&#229; v&#229;r vilje med ham! #1Mos 19:4,5.#5Mos 13:13. 1Sam 2:12. 1Kong 21:10.</div><div class="p"> 23Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine br&#248;dre, gj&#248;r ikke s&#229; ond en gjerning! Siden denne mannen n&#229; er kommet inn i mitt hus, m&#229; dere ikke gj&#248;re en slik ond gjerning. 24Se, her er datteren min som er jomfru, og mannens medhustru. La meg f&#248;re dem ut, s&#229; kan dere krenke dem og gj&#248;re med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen m&#229; dere ikke b&#230;re dere s&#229; skjendig at. 25Men mennene ville ikke h&#248;re p&#229; ham. Da tok mannen sin medhustru og f&#248;rte henne ut p&#229; gaten til dem. De l&#229; hos henne og for ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke f&#248;r det begynte &#229; lysne. 26Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst. 27Da husbonden hennes sto opp om morgenen, og &#229;pnet husd&#248;ren for &#229; reise videre, da l&#229; kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene p&#229; d&#248;rterskelen. 28Han sa til henne: St&#229; opp og la oss ta av sted! Men det var ingen som svarte. Da l&#248;ftet mannen henne opp p&#229; eselet og ga seg p&#229; veien hjemover. 29Da han kom hjem, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land. </div><div class="p"> 30Og hver den som s&#229; det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett helt fra den dag Israels barn dro opp fra landet Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, r&#229;dsl&#229; og si hva dere mener! </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="JDG.20">
 <div class="label">20</div><div class="s">Benjamins stamme blir straffet</div><div class="p"> 1Da rykket alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan til Be&#8217;er-Sjeba og fra Gileads land, samlet seg som &#233;n mann for Herren i Mispa. 2Og h&#248;vdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte seg fram for Guds folks forsamling. Der var fire hundre tusen mann fotfolk, v&#230;pnet med sverd. 3Men Benjamins barn fikk h&#248;re at Israels barn var dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvordan det gikk til med denne ugjerningen! 4Levitten, den myrdede kvinnens mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for &#229; bli der natten over. #19:15,22. 5Men mennene i Gibea overfalt meg. De omringet om natten huset jeg var i. Meg tenkte de &#229; sl&#229; i hjel, og min medhustru krenket de, s&#229; hun d&#248;de. 6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte stykkene omkring i hele Israels land og rike. For de hadde gjort en ud&#229;d og en ond gjerning i Israel. 7N&#229; er dere samlet her, alle Israels barn. Si n&#229; deres mening og gi r&#229;d! #19:30. 8Da reiste hele folket seg som &#233;n mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus. </div><div class="p"> 9Og slik vil vi gj&#248;re med Gibea: Under loddet med det*! #*la oss ta det og dele det ved loddkasting! 10N&#229; vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, og hundre for hvert tusen, og tusen for hvert ti tusen. De skal hente forsyninger til folkene. S&#229; kan de andre, n&#229;r de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den onde gjerning de har gjort i Israel. 11S&#229; samlet alle Israels menn seg og dro mot byen, alle som &#233;n mann. 12Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins &#230;tter og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort hos dere? </div><div class="p"> 13Overgi n&#229; til oss disse fordervede mennene i Gibea, s&#229; vi kan sl&#229; dem i hjel og utrydde det onde av Israel! Men Benjamin ville ikke h&#248;re p&#229; br&#248;drene sine, Israels barn. #Hos 9:9. 10:9. 14Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for &#229; dra i krig mot Israels barn. 15Samme dag ble Benjamins barn fra byene m&#248;nstret. Det var tjueseks tusen mann som kunne dra sverd. I denne m&#248;nstringen var Gibeas innbyggere, sju hundre utvalgte menn, ikke medregnet. 16Blant alle disse folkene var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Hver og en av dem rammet p&#229; et h&#229;r n&#229;r han slynget med stein, og feilte ikke. 17Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - ble m&#248;nstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunne dra sverd, hver av dem var en krigsmann. 18Israelittene gjorde seg ferdige og dro opp til Betel. Der spurte de Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal f&#248;rst dra opp og kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda f&#248;rst. </div><div class="p"> 19S&#229; br&#248;t Israels barn opp om morgenen og slo leir midt imot Gibea. 20Israels menn gikk fram til kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i fylking mot dem bort imot Gibea. 21Da dro Benjamins barn ut av Gibea og slo den dagen tjueto tusen mann av Israel til jorden. 22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg igjen i fylking p&#229; samme sted hvor de hadde stilt seg opp den f&#248;rste dagen. 23Israels barn dro opp og gr&#229;t for Herrens &#229;syn til om kvelden. De spurte Herren og sa: Skal jeg igjen g&#229; fram til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra opp mot ham! 24S&#229; gikk da Israels barn fram til strid mot Benjamins barn den andre dagen. 25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og slo igjen atten tusen mann av Israels barn til jorden. Alle disse kunne dra sverd. 26Da dro alle Israels barn, hele folket, opp til Betel. Der satt de og gr&#229;t for Herrens &#229;syn og fastet denne dagen til om kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens &#229;syn. </div><div class="p"> 27Og Israels barn spurte Herren - for p&#229; den tiden sto Guds paktsark der, 28og Pinehas, s&#248;nn av Eleasar og s&#248;nnes&#248;nn av Aron, gjorde p&#229; den tiden tjeneste for hans &#229;syn. - De sa: Skal jeg enda en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det v&#230;re? Og Herren sa: Dra opp! For i morgen vil jeg gi ham i din h&#229;nd. #7:9. 4Mos 25:7 ff. 29Da la israelittene folk i bakhold rundt omkring Gibea. 30Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg opp bort imot Gibea, slik de f&#248;r hadde gjort. 31Da dro Benjamins barn ut mot folket og ble dratt bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til &#229; begynne med noen av israelittene, p&#229; landeveiene som f&#248;rer oppover, en til Betel og en over marken til Gibea. Det var omkring tretti mann av Israel de slo i hjel. 32Og Benjamins barn sa: De taper for oss, n&#229; som f&#248;r. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut p&#229; landeveiene! 33S&#229; br&#248;t alle Israels menn opp fra det stedet hvor de hadde st&#229;tt, og stilte seg opp i Ba&#8217;al-Tamar, mens Israels bakhold br&#248;t fram fra sitt sted, fra Geba-sletten. 34Ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden ble hard. Men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innp&#229; dem. 35Herren lot Benjamin tape for Israel, og Israels barn felte den dagen tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle disse kunne dra sverd. 36Benjamins barn tenkte f&#248;rst at Israels menn var sl&#229;tt, for de trakk seg tilbake for Benjamin. De satte sin lit til bakholdet de hadde lagt mot Gibea. 37Men n&#229; br&#248;t bakholdet hastig opp og falt inn i Gibea. De dro fram og slo hele byen med sverdets egg. 38Det var gjort den avtalen mellom Israels menn og bakholdet at disse skulle la en tett r&#248;k stige opp fra byen. 39S&#229; vendte da Israels menn seg om i striden - Benjamin hadde fra f&#248;rst av felt noen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig, de taper for oss, likesom i det f&#248;rste slaget! 40Og da r&#248;ken begynte &#229; stige opp fra byen som en sv&#230;r st&#248;tte, hadde Benjamin vendt seg om og sett at hele byen sto i lys lue som slo opp mot himmelen. 41Da n&#229; Israels menn vendte seg om, ble Benjamins menn forferdet, for de s&#229; at ulykken var like innp&#229; dem. 42De snudde og flyktet for Israels menn og tok veien til &#248;rkenen. Men striden fulgte dem i h&#230;lene, og de som kom ut fra byene, kom midt iblant dem og slo dem ned. 43De omringet Benjamin, forfulgte ham og tr&#229;dte ham ned hvor han hvilte, til de var like &#248;st for Gibea. 44Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle djerve stridsmenn. 45S&#229; snudde de og flyktet til &#248;rkenen bort imot Rimmons klippe. Av dem som var igjen, felte Israel enda fem tusen mann p&#229; landeveien. S&#229; forfulgte de dem til Gideom og slo to tusen mann av dem. 46De som falt av Benjamin den dagen, var i alt tjuefem tusen mann som kunne dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn. 47Men seks hundre mann snudde og flyktet ut i &#248;rkenen, til Rimmons klippe. De ble p&#229; Rimmons klippe i fire m&#229;neder. 48Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, b&#229;de byen med sine folk og feet og alt som fantes der, og alle byene satte de ild p&#229;. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet de historiske bøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer