Å finne hvile i livets rytmerPrøve

Feiringens rytme

Dette er ikke et tema som drøftes til vanlig, eller betraktes som viktig å vie oppmerksomhet, men jeg vil hevde at dette var noe som lå Jesu hjerte nært. Som sagt kan hvilen vi finner i skapelsesfortellingen være grunn nok til å feire. Hvis dette virkelig er sant, hvilken bedre måte kan vi hentyde hvilen som vi finner i Guds fullførte verk enn å feire sammen. 

Det blir tydelig gjennom evangeliene at Jesus satte pris på å feire. Les gjennom de fire første bøkene i Det nye testamentet og se hvor ofte Jesus var på vei til et måltid, på vei fra et måltid, snakket om et måltid (eller en fest), eller deltok i et måltid. Når vi bryter ut i glede over tanken på hva vi er blitt reddet fra, kan det Jesus har fullført reflekteres i hjertene våre. Vi, som et troens folk, burde ikke ha vanskeligheter med å slå om til en festligere livsholdning. 

Av en eller annen grunn er mange av Jesu etterfølgere - før og nå - ikke mest kjent for sin muntre eller festlige fremtoning. Hvorfor har vi blitt et folk som er bedre kjent for å være kjedelige og følelseskalde? Kanskje praktiserer vi ikke feiringens rytme og lar den minne oss om hva vi har blitt reddet fra.

Ofte ser vi Jesus minne folk på at de trenger å ha tro som et barn. I dette finnes et nivå av uskyld og renhet som vi lett kan assosiere med. Noe av det barn er veldig gode på, som de fleste voksne ikke klarer, er å leke. Barn vet hva det er å være lette om hjertet og har evnen til å glede seg over de små ting, og se verdien i dem. De er ikke nedtynget av all verdens farer og utfordringer, men kan fritt la de rene hjertene sine feire og glede seg. De trenger ingen spesiell grunn for å leke og feire. Dette er noe jeg tror Jesus har lyst til at vi skal oppleve som et resultat av det han har gjort for oss. Når vi hviler, ønsker han at vi skal være "rike på takk", som det står i Kolosserne 2,7. Han vil at vi "skal ha liv og overflod", som han sier i Johannes 10,10. Det er notert at han ønsker at hans "glede kan bli fullkommen" i hjertene våre (Johannes 15,11; 16,24). Han vil at vi skal være fri til å feire og til å leke.

Når vi praktiserer en rytme av feiring, kan vi invitere andre inn i historien om Gud og hvilen han har introdusert i våre liv. Hvis jeg inviterer vennene og naboene mine til å spise og feire med meg og min familie, åpner jeg døren for muligheten til å forklare grunnen til håpet vi har i Jesus. I hovedsak burde vi som Jesu etterfølgere og mottakere av Kristi hvile, være de som har de beste festene og feiringene fordi vi virkelig har noe verdt å feire!

Å praktisere en rytme av feiring gir perspektiv og justering. Når vi feirer også de små tingene, øker takknemligheten og bekreftelsen vår på Guds velsignelser i livene våre. Noen av de mest fantastiske festene kan bli holdt i noen av de mest tilsynelatende verdslige områder. Å feire andre hjelper oss også å få mennesker til å føle seg elsket og satt pris på, samtidig som vi blir minnet på at livene våre ikke bare handler om oss. 

Å løfte opp andre og elske dem er en praksis som kommer fra tryggheten vi finner i Jesu fullendte oppgave.