Fra angst til fred Prøve

I Filipperne 4,6-7 utfordrer apostelen Paulus oss til å ikke være bekymret for noe. I stedet skal vi be og kalle på Gud med takk. Det er enkelt å uttrykke takk til Gud når vi opplever seier eller etter et mirakuløst gjennombrudd. Men vi er kalt til å takke midt i kampene våre også.

Da Paulus skrev dette til kirken i Filippi, satt han i fengsel og visste ikke hva som ventet han. Likevel så han forbi den umiddelbare situasjonen og dvelte ikke ved det vonde som kunne komme. Brevet reflekterer hans dype glede og en holdning preget av fryd.  

Kun to vers før han kaller oss til å uttrykke vår takknemlighet, befaler han oss å alltid glede oss. Når han sier at vi "alltid" skal glede oss, indikerer dette en vedvarende glede eller å ha for vane å glede seg. Og så, for å virkelig understreke poenget, gjentar han befalingen, “Igjen vil jeg si: Gled dere!” Han viser oss at selv midt i smerten kan vi velge glede oss og prise Gud. 

Jeg tror ikke Paulus ber oss om å uttrykke en takknemlighet som ikke er ekte. Jeg tror han utfordrer oss til å takke han som er verdig vår takk, selv midt i den kampen vi måtte stå i. 

Jeg har oppdaget at det alltid er noe jeg kan feire. Selv i de mest krevende prøvelsene jeg har stått i har det også vært ting jeg er takknemlig for. Og å meditere på disse gledene, og uttrykke min takknemlighet til Gud, hjelper meg å endre perspektiv og rekalibrere tankene mine. 

Negative eller stressende tanker kan overvelde meg og skape en generell følelse av at nå kommer alt til å gå til grunne. Men når jeg velger å uttrykke min takknemlighet til Gud, i stedet for å fokusere på en negativ følelse, har jeg ofte erfart at de tyngende tankene letter.