Fri fra fryktPrøve

Føler du deg noen gang skyldig i å være en kristen som ikke er "fri fra frykt"? Får du mer frykt av å kjenne på frykt i utgangspunktet fordi du føler at du ikke burde ha det slik? Lori var i samme båt før hun oppdaget en ting som forandret alt. 

Ekteskapet mitt var sønderknust. Jeg bar på alt ansvaret for å oppdra tre barn, to av dem var tenåringer (Gud, hjelpe meg!) helt på egen hånd. Jobb, matlaging, vasking, kjøring, fiksing, finansiering, å vise støtte og kjærlighet, å forsørge—alt lå på meg. Angsten min gikk igjennom taket, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det. 

Jeg prøvde alt jeg kunne tenke meg: rådgivning, meditasjon, medisiner, musikk, trening, å lese Skriften, og mer! Ingenting virket som om det kunne ta det bort. Forstå meg rett, det hjalp garantert å gjøre disse tingene. Jeg lærte meg å bruke verktøyene jeg trengte for å bli Kristus-sentrert igjen. Men jeg strevde fremdeles. Når jeg ser tilbake, innser jeg at det jeg ikke prøvde, var å "ikke prøve."

Om du ser i Skriften, vil du finne et tonn med vers om å bekymre seg. Jeg vet dette fordi jeg så etter en magisk formel som kunne hjelpe meg å overvinne det en gang for alle. I min søken fant jeg noe uventet. Du må følge med for å se det, men i disse versene er det en implisitt instruks fra vår Far om å ikke gjøre noe. Ja, seriøst—ingenting.

I Matteus 11,28 sier Jesus, "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." Han gjør arbeidet her, ikke oss. Vi må bare komme til Ham.

I Johannes 14,27 sier Han, "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere..." Merker du hva som går igjen? Han gir oss fred. Han gir oss hvile. Vi gjør ingenting. 

Den kjente teksten i Matteus 6,25-34 forteller oss igjen at vi ikke skal bekymre oss fordi Gud til og med "kler gresset på marken så fint," og hvor mye mer skal Han ikke ta seg av oss? Vi er fortalt "Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg". Se der—fikk du det med deg? Få!

Gud er en giver. Han har svarene og han gir oss støtte. Noen ting kan vi rett og slett ikke gjøre selv, men det er akkurat slik Han har designet det. For at vi skal trenge Ham.

Alle de tingene jeg bekymret meg for, løste seg, på en eller annen måte. Det var ikke før jeg stoppet opp, hvilte, virkelig søkte Jesus, ble stille, slapp alle detaljene, sa til Gud at jeg stolte fullstendig på Ham—og så lærte å gjøre ingenting—at jeg endelig fant fred. Til slutt handlet bønnene mine mindre om min situasjon og mer om min tillit til Ham. 

Om du trenger å gjøre det samme, oppmuntrer jeg deg sterkt til å hvile i Ham. Du kan stole på Ham. Her er hva jeg ber når jeg føler meg overveldet av bekymring igjen: 

Kjære Gud,

Jeg kommer til Deg i dag for å be om hjelp. Du er alt for meg. Herre, jeg trenger hvile. Jeg gir Deg mine bekymringer. Ta dem, Herre. Jeg tar imot Din fred, kjærlighet og forståelse. Hjelp meg å vende meg mot Deg og ikke mot meg selv. Hjelp meg å stoppe å handle, og å starte å stole på. Hjelp meg å vente på Dine svar, fordi jeg vet de er gode. Gi meg visdom, håp og fred. Takk, Herre, for Din tålmodighet og nåde. Jeg elsker Deg, og jeg vet at Du elsker meg så mye mer enn det jeg noen gang kunne forestilt meg.

Amen.

-Lori