Fri fra fryktPrøve

Hva om frykt kan føre deg nærmere Jesus? Jordan brukte et helt år på å be frykten bort, før han oppdaget noe dypere — et sterkere forhold til Jesus. Kanskje du kan kjenne deg igjen i historien hans:  

“Jeg tror jeg kommer til å dø”

Det er eksakt hva jeg tenkte gjennom utallige søvnløse netter i fjor. Jeg prøvde å sovne, bare for å våkne igjen, livredd, uten noen spesiell grunn. Brystet føltes trangt. Det var som om jeg ble kvalt, og noen ganger fikk jeg ikke puste. Det hele gjentok seg. Etterhvert la jeg meg på sofaen for å slippe å vekke kona. 

En dag gikk jeg til legen og forklarte symptomene mine — brystsmertene, søvnvanskene og panikkanfallene. Etter noen prøver og et par legetimer til, ga han meg diagnosen angst. Skal jeg være ærlig? Det gjorde at jeg følte meg som en mislykka kristen. Hadde jeg ikke bedt riktig? Jeg burde ikke ha det slik, tenkte jeg, Jeg skal jo ha fred og ikke bekymre meg — det er jo det Jesus sa!

Jeg fulgte legens anbefaling og begynte på en lav dose medisiner, jeg fortsette å be om at angsten måtte forsvinne. Jeg ville ikke kjempe med den lenger.

I 2. Kor 12 beskriver Paulus sin "torn i kroppen". Vi vet ikke sikkert hva Paulus sin "torn" var, men frykt kan definitivt føles som en torn for mange, inkludert meg selv. Paulus sa at han bønnfalt Gud tre ganger om å ta den bort, men i stedet svarer Jesus “Min nåde er nok for deg, , for kraften fullendes i svakhet.” (utheving lagt til)

Jesu nåde er nok, uansett omstendigheter. Da jeg begynte å be om helbredelse, ble jeg dradd nærmere Jesus. Som hos Paulus, har ikke Gud tatt bort "tornen" min. Men jeg har blitt mer lidenskapelig opptatt av å lese Hans ord, og jeg har bedt mer enn noen gang før.

Jeg trodde at det jeg trengte var helbredelse for angsten. Det jeg egentlig trengte var mer av Jesus. Jeg sier ikke at jeg hadde sluppet unna angsten om jeg hadde levd nærmere Jesus. Jeg sier heller ikke at jeg skal slutte å be om at angsten skal forsvinne. Jeg ber fortsatt om å bli kvitt "tornen", akkurat som Paulus. 

Men det skjer noe enda bedre med meg enn umiddelbar helbredelse for angst: Jeg holder på å utvikle en dypere forståelse av Gud og en rikere relasjon med Ham. 

I stedet for bare å be om fred, opplevde jeg å være nærmere Fredsfyrsten. Hvis jeg bekymret meg for framtida, minnet jeg meg selv på at Han er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.

Jeg ba om at angsten måtte forsvinne, men fant noe mye bedre: Jesu overveldende og kjærlige nærvær i livet mitt — til og med midt i frykten.

-Jordan