Utålmodighet

Etter å ha gjort et vanskelig åndelig arbeid med å svømme gjennom havet av spørsmål og finne klarhet i Guds sannhet, ventet jeg. Og ventet. Jeg begynte å bli utålmodig med Guds timing.

Jeg var nå på vei ut av ambisjonsløs depresjon og tilbake til min vanlige målorienterte personlighet. Hvilket bedre mål kunne jeg ha enn å finne ut hvordan jeg skulle få en baby? Hvis det var en måte for meg å løse graviditetsproblemet gjennom logikk, forskning, vitenskap eller enkel kreativitet, skulle jeg finne det!

Jeg lignet på Abraham i Det gamle testamentet. Gud lovet han utallige etterkommere, men da oppfyllelsen av løftet virker umulig, tok Abraham saken i egne hender. Han var sammen med tjeneren sin og fikk et barn gjennom henne i et forsøk på å fortsette slektslinjen sin (1. Mos. 16). Å ta initiativ virker som et positivt karaktertrekk med mindre vi, i stedet for å vente på hans timing, bruker det til å tvinge fram vår versjon av hva vi tror Guds vilje bør være.

Denne ventingen er ikke uten hensikt. Den bringer tankene til historien om pottemakeren og leiren i Jeremia 18. Det er bare én måte for et godt kar å bli støpt til en bedre. Det må ødelegges fullstendig, kastes på dreiehjulet nok en gang, og deretter omhyggelig formes til det vakre mesterverket som kunstneren har i tankene. Prosessen er smertefull og det er vanskelig å ikke fokusere på tapet fordi vi ikke kan se sluttresultatet som Gud har i tankene. Noen ganger er transformasjonsprosessen av sorg og venting den eneste måten vi kan bli den Gud har tenkt oss til å være. Forvandling tar tid, og bare Gud vet hvor lenge.