Når troen svikter: Å finne Gud i skyggen av tvil på 10 dagerPrøve

Vi lever i en verden av begrensninger, derfor tviler vi.

Fordi vi ikke har alle svarene er det naturlig at spørsmål dukker opp:

Hvordan er Gud? Hvordan kan jeg kjenne han? Hva er meningen med livet? Hvilken vei skal jeg gå?

En anonym fjortenhundretalls mystisk person sa en gang at vi finner oss selv “i en sky av uvitenhet.” Det er derfor vi tviler. Vi ser ikke alltid himmelen.

Uansett må vi huske at alt dette var en del av Guds design. Han lagde det på denne måten med vilje. Han bygde begrensninger inn i systemet. Det var ikke et uhell. Han visste at vi måtte leve med mye uvitenhet. Og allikevel valgte han at menneskets historie skulle se ut som dette. . . . Da Gud bestemte seg for å skape, kunne han sagt ja til tusenvis av andre muligheter. Men han gjorde ikke det. Han valgte denne verden. Han valgte deg. Han valgte meg. Begrensinger og alt. Og fortsatt kalte han det “godt.”

Alt dette betyr at tvil er normalt.

De er en naturlig konsekvens av å leve i denne verden.

Du tviler ikke fordi du er en forferdelig person eller fordi du er mindre åndelig enn alle andre. Du tviler fordi du er menneske.

Dette er viktig fordi så mange kristne snakker om tvil som om det var en ubeskrivelig frastøtende synd. . . .

Gud skapte ikke Adam og Eva med svarene på alle livets vanskelige spørsmål. Isteden tillot han rom for dem til å utforske, stille spørsmål og lære. Han dyrket en hage der mysteriet kunne eksitrere sammen med tro. Det betyr at når vi tviler, er det ikke fordi vi er en skuffelse for Gud; det er fordi tvil er en naturlig respons på begrensningene av forståelsen vår. . . .

Tro handler ikke om begresning, det handler om mulighet. Tro er hud-mot-hud nærhet, tilhørighet, relasjon. Men for å komme dit må noen ganger det vi er så sikre på bli knust. Måtene våre bli avbrutt. Spørsmålene våre ubesvarte. Og det er her, i dypet av relasjonen, at vi møter, ikke er liste med religiøse klisjeer, men en person. Vennskap er født.