Når troen svikter: Å finne Gud i skyggen av tvil på 10 dagerPrøve

Hva om jeg tar feil?

Noen tolker det spørsmålet som et angrep på troen. Men hva om dette øyeblikket er troens beste mulighet? Kanskje vi trenger å bli utfordret slik at våre meninger og tro kan bli gransket og fornyet. Kanskje det presset vi kjenner på som følgere av Jesus, dyrker nåde for de som strever med å tro, og skaper rom for at en mer levende, kulturengasjert tro kan vokse.

Historisk sett har Guds folk funnet sin stemme i eksil. Det er på den måten mye av Bibelen er skrevet. Det er slik revulosjoner begynner. Identitet blir født i smerten av å være eksludert. Og i det identitet blir oppdaget, det unike, annerledesheten og skjønnheten i motfortellingen, driver det den ikke-troende verden tilbake til seg selv.

Hvis det er sant, så betyr det at vi ikke trenger å få panikk når verden kaster tvil i ansiktet vårt. Det er ingenting å frykte. Og det er ingenting å frykte når vi møter på tvil av noe som helst slag eller fra hvilken som helst kilde. Uansett om det er press fra kulturer, de tragiske omstendighetene i livet, flyktige følelser, voksesmertene til åndelig utvikling, eller en gjemt indre angst, når tvil avbryter reisen din, må du sette pris på dets potensial til å dra deg fremover på måter du aldri har gjort før.

Tvil er ikke slutten på historien; det er spenningen i den. Tvil er det uventede mysteriumet; et uløst, spørsmål som henger i lufta. Tvil er når du sitter helt ute på tuppen av stolen din, har utygd popcorn i den den åpne munnen din, klamrer deg til din nestes arm, ikke i stand til å ta øynene vekk fra skjermen selv om du skulle ønske du kunne.

Tvil får deg til å revurdere livshistorien din. Hva er verdiene dine? Hva er det du egentlig tror? Hvilken retning ønkser du å gå? Som vann mellom to bredder skaper tvil rom for avvikende utfall. Du kan svømme mot Gud eller vekk. Du kan strekke deg mot tro eller å ikke tro. Valget er ditt. Tvil er egentlig nøytral; det er hva du gjør med det som teller.