Når troen svikter: Å finne Gud i skyggen av tvil på 10 dagerPrøve

Historen om Jakob som hadde brytekamp mot Gud er et vakkert bilde på hvordan dyp tro ser ut. Dyp tro er et intimt, utholdende, livsvarig, svett, blodig, noen ganger pinlig, og alltid ekte møte med Gud. Tro er ikke et koreografert manuskript; det er en brytematte. Det betyr å ta all din frykt, synd, usikkerhet og tvil og gå hode-mot-hode med Gud. Og, ja du vil antageligvis få blåmerker og miste stilen og selvtilliten. Men det er bedre å være et ekte rot foran Gud enn en falsk religiøs person.

Tro betyr å satse alt.

Hvis du vil ha dyp tro, ikke bare dine foreldres, venner eller kirkes tro, men en tro som forandrer deg og som gjør deg levende, så er det ingen annnen måte. . . . I Galaterne 6,16, sier Paulus at vi er “Guds Israel”. Med andre ord, fordi vår åndelige arv er full av folk som hadde brytekamp med Gud, er også vi kalt til å være brytere.

Den eneste måten Jakob'en i oss kan bli Israel, den eneste måten troen vår kan vokse på, er å bringe alt vi er til Gud. Alt. Og det inkluderer tvilen vår. Spesielt tvilen. . . .

Tro modnes når den beveger seg forbi det trygge og forutsigbare og inn i mørke, tvil-fylte steder. Tro nekter å la drømmene dine krympe til den samme størrelsen som frykten din. Tro gjemmer seg ikke fra spørsmål, men kjemper med dem lidelskapelig. . . .

Bibelen er ikke historien om folk som tregt tolererte tvil; det handler om folk som hensynløst kjempet mot tvilen. De brant for noe mer enn bare en overfladisk, dum, todimensjonal tro. Sokrates sa: “Det ugranskede liv er ikke verdt å leve.” Forfatterne og heltene i Bibelen insisterte på at den ugranskede tro ikke var verdt å tro på.

Og så, kapittel etter kapittel, vers etter vers, modig, lidenskapelig og dristig hadde de brytekamp med deres Gud. De rue stemmene deres ropte: “Jeg vil ikke la deg gå før du velsigner meg!”. De visste det ville bli opprivende, men det var verdt hvert sekund.