Paul Tripps daglige takkeandaktPrøve

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg alltid er tilfreds. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aldri klager. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aldri ønsker det andre har. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aldri har misunt livet til noen andre. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at jeg aldri har tenkt at Gud ga noe til noen andre som han mente for meg. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var bedre i å telle velsignelsene mine enn jeg er i å komme på alt jeg ikke har. Jeg skulle ønske min appetitt for ting ikke var så stor. Jeg skulle ønske hjertet mitt endelig kunne bli tilfredsstilt.

Alt dette er bare ønsker fordi de ikke er fullstendig sanne for meg ennå. Misunnelse lurer fortsatt i hjertet mitt. Det er det mørke resultatet av synden som fortsatt bor der. Hvorfor snakker bibelen så sterkt mot misunnelse? Dette er hvorfor: når misunnelse styrer hjertet ditt, er det ikke Guds kjærlighet som gjør det. La oss tenke over hva misunnelse gjør. Den antar at du fortjener velsignelser som du ikke fortjener. Når hjertet ditt styres av misunnelse blir holdningen av "jeg er velsignet" byttet ut med "jeg fortjener". Misunnelse er egoistisk tvers igjennom. Misunnelse setter deg i sentrum av verden. Det får alt til å handle om deg. Det får deg til å se på livet fra dine ønsker, behov og følelsers perspektiv.

Dessverre får misunnelse deg til å tvile på Guds godhet, trofasthet og visdom. Misunnelse anklager Gud for å ikke vite hva han gjør eller ikke å være trofast til å gjøre det han har sagt han skal gjøre. Når du er overbevist om at en velsignelse en annen person har bør tilhøre deg, har du ikke bare et problem med den personen, du har et problem med Gud. Når du begynner å tvile på Guds godhet, slutter du å gå til ham for hjelp. Hvorfor? Fordi du ikke søker hjelp hos en person som du tviler på.

Misunnelse gjør noe annet som er åndelig dødelig. Det antar forståelse som ingen har. Misunnelse antar ikke bare at du vet mer om den andre personens liv enn du noen gang kunne vite, den antar at du har en klarere forståelse om hva som er best enn det Gud har. Dessuten forårsaker misunnelse at du glemmer Guds utrolige redning, forvandling, annerkjennelse og nåde. Du blir så opptatt med å føre regnskap over det du ikke har at enorme velsignelser av Guds nåde—velsignelser som vi ikke kunne tjent, oppnådd eller fortjent—forblir uoppdaget og ikke feiret. Og fordi misunnelse fokuserer mer på hva du vil ha enn det gjør på det livet Gud har kalt deg til, holder det deg igjen fra å følge med på det Gud sier og hans advarsler, og du ender opp i moralsk fare. Den eneste løsningen på misunnelse er Guds reddende nåde—nåde som gjør selvsentrerte syndere om til gledesfylte og tilfredse lovprisere av Gud.