Paul Tripps daglige takkeandaktPrøve

Vi alle gjør det, sannsynligvis hver dag. Vi har ikke anelse om at vi gjør det, allikevel har det en stor innflytelse på måten vi ser oss selv på og måten vi responderer på andre. Det er en av grunnene til at det finnes så mange relasjonelle problemer, selv i Guds hus. Hva er denne tingen vi alle pleier å gjøre som forårsaker så mye skade? Vi glemmer.

I travelheten og selvopptattheten i våre liv glemmer vi dessverre hvor mye livene våre har blitt velsignet av, og radikalt forandret av, nåde. Det faktum at Gud velsignet oss med sin velvilje da vi fortjente Hans vrede, forsvinner fra minnet vårt som en sangtekst vi en gang kunne, men ikke lenger kan huske. I det vi frenetisk forbereder oss på en ny morgen, er det ikke realiteten om en helt ny nåde som hilser oss hver dag som griper sinnet. Når dagen er over og vi legger våre utslitte hoder ned for nødvendig søvn, glemmer vi ofte å se tilbake på all nåden fra Guds hender som har dryppet ned på våre små liv. Det er ikke ofte vi tar oss tid til å meditere på hvordan livene våre ville sett ut hvis ikke nåden fra Forløseren hadde vært skrevet inn i våre personlige historier. Dessverre har vi alle en tendens til å glemme nåden. Å glemme nåden er farlig fordi det former måten du ser på deg selv og andre.

Når du husker nåden, husker du også at du simpelthen gjorde absolutt ingenting for å fortjene det som nåden har velsignet deg med. Når du husker nåden, er du ydmyk, takknemlig og følsom. Når du husker nåden, viker klaging for takknemlighet og selvopptatthet viker for lovprisning. Men når du glemmer nåden forteller du deg selv at det du har er det du som har oppnådd. Når du glemmer nåden, tar du ære for det som bare nåden kan gi. Når du glemmer nåden, erklærer du deg selv som rettferdig og at du har gjort deg selv fortjent, og du lever et liv hvor du er krevende og forlangende.

Når du glemmer nåden og tenker at du har gjort deg fortjent, synes du det er altfor lett å ikke gi nåde videre til andre. Stolt tenker du at du får det du fortjener og at de gjør det også. Ditt stolte hjerte er ikke følsomt så det blir ikke lett berørt av andres triste situasjon. Du glemmer at du er mer lik enn ulik din trengende bror, og du feiler i å anerkjenne at ingen av dere står foran Gud og har gjort dere fortjent. Ydmykhet er jorden som nåde for andre vokser i. Takknemlighet for nåde som er gitt er det som motiverer til å gi nåde videre. Paulus sier: “Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” (Ef 4,32).