Paul Tripps daglige takkeandaktPrøve

Misunnelse er selvfokusert og selvrettferdig. Det setter deg i sentrum av din verden. Det får alt til å handle om deg. Det forteller deg at du fortjener det du ikke fortjener. Misunnelse er forventende og forlangende. Misunnelse forteller deg at du er noen du ikke er og forteller deg at du har krav på noe som ikke er rettmessig ditt. Misunnelse kan ikke feire andres velsignelse fordi den forteller deg at du fortjener det mer. Misunnelse forteller deg at du har fortjent noe du aldri kunne ha fortjent. Verdenen av misunnelse blandes ikke med verdenen av nåde, på samme måte som olje ikke blandes med vann. Misunnelse glemmer hvem du er, glemmer hvem Gud er, og er forvirret over hva livet egentlig handler om.

Når alt det er sagt, er fortsatt faktum at vi alle strever med misunnelse på et tidspunkt, på den ene eller andre måten. Vi er sjalu på personen ved siden av oss som har oppnådd den økonomiske suksessen vi aldri har fått nyte. Vi skulle ønske ekteskapet vårt var så lykkelig som venneparets i kirka. Vi lurer på hvorfor vi har blitt utstyrt med den jobben vi har mens den andre fyren har en så givende karriere. Vi misunner den andre personens lille gruppe fordi det virker som et veldig kjærlig samfunn. Vi ønsker at vi kunne spise like mye som den personen gjør og fortsatt være like slank som hun er. Den høye fyren ønsker at han ikke var så høy og den lave fyren skulle gjerne sett ned på folk til en forandring. Personen med krøller begjærer slett hår og personen med slett hår misunner krøllene. Nerden misunner idrettsutøveren og idrettsutøveren skulle ønske han kunne få bedre karakterer.

Misunnelse er universelt fordi synd er det. Misunnelse har røtter i syndens egoisme (se 2 Kor 5,14–15). Misunnelse er selvfokusert, og fordi den er selvfokusert, føles det som om du har rett på, fordi det føles som om du har rett på, er den forlangende, fordi den er forlangende, pleier den å dømme Guds godhet på om Han har gitt det man føler man har krav på, og fordi den dømmer Gud på det grunnlaget, leder det deg til å stille spørsmålstegn ved Hans godhet. Fordi du stiller spørsmålstegn ved Guds godhet, vil du ikke løpe til Ham for hjelp. Misunnelse er en åndelig katastrofe.

Nåde minner deg på at du ikke fortjener noenting, men det stopper ikke der—det konfronterer deg med sannheten om at Gud er strålende i kjærlighet, nådig og snill så Han overstrømmer oss med ting vi aldri kunne fortjent. Nåde minner oss også på at Gud er vis og aldri tar feil adresse—Han gir oss akkurat det Han vet vi trenger.