Håp i mørketPrøve

Akseptere

Det er ikke fornektelse. Jeg er bare selektiv med hensyn til virkeligheten jeg aksepterer.

—Bill Watterson, Tommy og Tigern 

Noen ganger, selv når vi husker alt Gud har gjort for oss, endrer det ikke omstendighetene våre. Noen ganger må vi bare akseptere at det er utenfor vår forståelse akkurat nå, og bare fortsette. Men vi må også innse at aksept ikke er fornektelse. 

Når du aksepterer det Gud gjør, gjemmer du ikke vekk følelsene dine og lar hjertet dø, selv om du øver på smilet ditt i speilet og lærer bibelvers utenat. Når du aksepterer at Gud holder på med noe du ikke kan se eller forstå akkurat nå, ruller du ikke bare over og spiller død og gir deg selv over til å håpløsheten. Nei, du fortsetter å be om et mirakel fra han, med mindre han sier noe annet. Men du later ikke som om alt er i orden, når det helt klart ikke er det. 

Habakkuk kunne absolutt ikke late som og gjemme hodet i sanden. Etter at han spurte Gud og Herren svarte med å fortelle han at han skulle bruke de onde babylonerne til å ødelegge Israel, sa Habakkuk: "Jeg hørte det, da skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden. Det kom verk i beina mine, føttene vaklet under meg." (Habakkuk 3,16) 

Hans respons er fysisk. Du vet den synkende følelsen du får i magen når noe vondt skjer som er utenfor din kontroll? Det var det Habakkuk stod overfor. 

Da Habakkuk aksepterte virkeligheten mens han ventet på Gud, var det ikke fornektelse. Det var tro. Ikke tro på at Gud ville gjøre det Habakkuk ville at han skulle gjøre. Men tro på Guds karakter. Habakkuk fortsetter med å si: "Guds suverene hånd gjør noe her. Gud har talt, så jeg vil godta hva han enn gjør, hvor vanskelig det enn kan være for meg." 

Noen ganger vil det skje noe du ikke liker. Det kan skje akkurat nå. 

Du husker hva Gud har gjort. Du aksepterer det Gud gjør. Du stoler på det Gud kommer til å gjøre. 

Be: Gud, jeg forstår ikke hva som skjer, men jeg aksepterer at du likevel har kontroll.