Håp i mørketPrøve

Håp

Et levende håp gjør oss i stand til å ha både sorg og glede. Vårt levende håp er en arv oppnådd for oss av Kristus. 

—Tim Keller 

Habakkuks bok avrundes med bønnen: "Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene." (Habakkuk 3,19). 

Når du tenker over hva denne profeten visste at han allerede stod overfor, er hans rene håp fantastisk. "For fikentreet blomstrer ikke, fjøset er tomt for fe, men Herren er i sitt hellige tempel. Selv om det kommer til å bli verre før det blir bedre, vær stille, hele jorden, foran han. De rettferdige vil leve ved tro. Guds ord vil være sant. Jeg vil finne min styrke og mitt håp i Herren min Gud, og han vil ta meg til nye høyder." 

Habakkuk kjempet med spørsmål, omfavnet virkeligheten, stolte uansett på Gud og fant sitt håp i han. Hvis du skal huske på noe fra denne bibelplanen, håper jeg du vil huske hva Habakkuks navn betyr: Å kjempe. Og å omfavne. 

Begge deler samtidig.

Jeg husker da min yngste datter, Joy, var knapt fire år gammel og lekte på en venns zipline i bakgården. Siden hun var for liten til å unngå å treffe treet i enden av linen, knuste hun ansiktet sitt rett inn i den tykke stammen. Jeg kan fortsatt huske lyden, brak! Hun falt til bakken, blodig og bevisstløs. 

Midt i panikken fant jeg puls, men ikke så sterk som jeg skulle ønske. Vi hastet til legevakten, og legene begynte å kjøre tester. Da hun kom til bevissthet, prøvde de å sy på plass flengen på haken hennes. Men Joy kjempet imot. 

Jeg måtte holde henne nede. 

Jeg lå oppå henne og holdt kroppen og hodet hennes i ro mens legen omhyggelig stelte sårene hennes og sydde dem sammen. Hun hulket: «Pappa, hva skjer? Vær så snill og slipp meg. Få dem til å slutte. Jeg vil leke. Vær så snill. Jeg vil bare leke. Vær så snill, ikke la dem skade meg.» Men jeg visste at hvis hun skulle bli bra igjen, måtte hun gjennom dette. 

Noen ganger holder Gud oss slik, og vet hva som skal til for at vi skal bra igjen.  

Vi kjemper og omfavner. Begge deler samtidig. 

Likevel, i armene hans er det håp. 

Be: Gud, takk for at du holder meg. Takk for at du helbreder meg. Takk for håpet.