Å kjenne igjen Guds stemme // Lære å møte hanPrøve

Hvordan være fryktløs (midt i smerten din)

Hellige ånd i oss, dette er hva du forteller oss:

Jeg vet at det som ble sagt var vanskelig å høre. Jeg vet at det verket i hjertet ditt da du hørte det. Jeg har gjort hjertet ditt mykt. Hvis det gjør vondt når de harde ordene kommer, er det ikke negativt. Det viser at ditt hjerte ikke er forherdet; det viser at du har sluppet meg inn; det viser at du har latt meg bli.

La meg bli.

Men hva skal jeg gjøre med den smerten? Hva skal man gjøre når situasjonen er den samme, igjen og igjen? Hva skal du gjøre når det føles som om ingenting blir bedre, når du er overbevist om at du sitter fast og det føles som om det som er like rundt hjørnet aldri kommer? "Hva nå?" sier du. "Hvordan fortsette?" er din inntrengende bønn.

Jeg vet at du er frustrert. Du vil at situasjonen skal fikses – og det er bra å komme til meg, å be meg om hjelp. Men hør nå, barn. Når smertene kommer, må du fortsette å holde deg fast til meg. Husk at du ikke trenger å stupe fremover, inn i ukjent territorium, uten å vite hvilken vei du skal snu.

Snu. Snu, barnet mitt. Jeg er akkurat her.

Snu. Snu, barnet mitt. Jeg er her.

Jeg elsker deg, vet du. Og det er den kjærligheten som vil hjelpe deg å holde øynene på meg. Det er kanskje ikke den enkle løsningen som er svaret – kan du forestille deg det? Det blir kanskje ikke en plutselig endring i den vanskelige situasjonen. . . og det kan faktisk være greit.

Kan det være greit for deg?

Jeg beklager at du er såret. Men jeg tar vare på hjertet ditt. La meg ta vare på hjertet ditt. Gi meg det. Bekymre deg mindre for løsningen med denne personen og fokuser først på hvor jeg er i øyeblikket, når konfrontasjonen skjer neste gang. Øv deg på å lete etter meg når du snakker med dem igjen. Gjør det i øyeblikket, ikke etterpå. Øv på å lytte etter meg når du lurer på hva du skal si. Gjør det i det øyeblikket du blir konfrontert igjen. Jeg er med deg, Hellige Ånd i deg.

Jeg elsker deg, du fryktløse.

Øvelse:

Hvordan fortsetter vi? Når det gjør vondt? Når en krangel føles større enn en krangel. . . Når noen har såret oss. . . Når vi har sagt ting vi ikke mente. . . eller ting vi mente, men vi angrer på. . . Når ordene stikker dypt. . . Når vi sliter med å tilgi. . . tilgi oss selv eller andre.

Hvordan vet vi hva vi skal gjøre videre? . . hva jeg skal si?

Hvordan holder vi oss i forholdet – og finner viljen og motet til å elske – når vi er frustrerte . . . overveldet. . . redde for hva som kan komme?

Dette er gode spørsmål . . . viktige spørsmål. Men det større spørsmålet er dette: Hvordan unngår vi at våre hjerter blir harde? Fordi det er veldig enkelt å gå inn i overlevelsesmodus, ta kontroll og beskytte oss selv, lukke hjertene våre for det som sårer, lukke dem for Gud.

Men, det er nettopp da vi trenger ham mest.

La oss vende oss til Gud, akkurat nå. La oss sammen stole på hans godhet, hans kraft, hans dugelighet, hans vilje til å gripe inn. La oss åpne våre hjerter og be ham om å beskytte dem, i stedet for at vi prøver å gjøre det selv. Og la oss gi ham denne situasjonen. Slipp det fullstendig til han – all smerten, all frustrasjonen; alt kaoset, alt det såre.

Hold det fram for han. Og vent. Vent på hans svar. Se og lytt etter hva Jesus gjør. Fordi hans svar er det vi venter på. Det er det vi trenger nå.

Jesus, jeg elsker deg. Jeg stoler på deg. Du er mer enn i stand til å takle denne smerten. Du er snill. Du er klok, og du er god. Du elsker meg. Du kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Du vil det beste for meg. Så jeg stoler på deg. Jeg stoler på løsningene dine. Jeg stoler på din vei. Jeg lytter etter den nå. Så, hjelp meg å se deg, hjelp meg å se din vei, og hjelp meg å holde hjertet mitt åpent. . .

Opplev Rush-podcasten – og møt Den hellige ånd i ditt moderne liv.