Å kjenne igjen Guds stemme // Lære å møte hanPrøve

Det vanskelige

Hellige ånd i oss, dette er hva du forteller oss:

Det er kanskje enda en av de dagene. Ja, jeg vet. Vil du ha hjelp til å snu det? Ønsker du å løfte opp hendene og hjertet i overgivelse, kaste inn håndkleet og fortelle meg at du ikke klarer å fortsette lenger, ikke slik som dette? Ja, jeg vet. Og jeg er enig, du kan ikke. Du kan ikke fortsette slik som dette. Du kan ikke fortsette uten meg. Ikke med håp—eller frihet—uansett. Og jeg vet at det er derfor du er her, grunnen til at du lener deg nærmere og hører etter nå. Du er lei av å gjøre ting på egenhånd. Du er lei av å prøve å endre på ting. Du er generelt lei og du lurer på om innsatsen din utgjør noen vesentlig forskjell.

Åh, barn, husk: Jeg er god. Jeg er god.

Du kan regne med meg. Jeg vil vise deg en annen måte å se situasjonen din. Jeg snakker ikke om å glatte over detaljene, for å få ting til å se fine og gode ut når de ikke er det. Det er ondskap i denne verden. Det er ondskap, en fiende som hindrer og distraherer og drar deg vekk fra det som er godt. Og ja, livet er hardt. Det er hardt.

Men jeg er god. Jeg er god. Jeg er god.

Datter, sønn, kan du finne meg i midt i dette kaoset? Omstendighetene blir kanskje ikke bedre, men perspektivet ditt blir bedre. Smerten i hjertet vil kanskje fortsatt kjennes ut som den kommer til å knuse deg, men den vil ikke det. Smerten vil kanskje fortsatt føles som om den er for mye for deg å bære, men det er den ikke. Jeg beskytter deg. Virkelig. Akkurat nå. Jeg passer på deg.

Så hva skal en gjøre med dette vanskelige? Hva er det å gjøre når problemet føles for stort og resultatet ikke kan kontrolleres og du ikke ser en ende på katastrofen? Hva gjør du? La meg først holde deg. La meg først fortelle deg at jeg er her. La meg fortelle deg at jeg elsker deg og at min kjærlighet til deg er kraften som som gjør deg i stand til å stå.

Du kan fortsette, min tapre. Du kan fortsette å stole på meg, i visshet om at dette problemet, denne smerten, dette vanskelige ikke er skremmende for meg. Det er en vei igjennom. Hold hånden min. Jeg holder den fast. Vi kan gå gjennom flammene sammen. Og jeg vil beskytte hjertet ditt, hvis du vil. Og jeg vil holde deg nær, hvis du ønsker at styrken min skal holde deg oppe. Du er den jeg beskytter og aldri forlater. Du er den jeg jakter på og forfølger og begjærer. Du er den som kan gjøre mer enn hun og han noengang drømte om fordi jeg er den som har drømt det. Det er min greie å lage mine egne drømmer—mine egne drømmer for deg—å komme i oppfyllelse.

Øvelse:

Hvordan kommer du deg til det stedet hvor hjertet ditt tror at Gud, din gode Far er—akkurat her, akkurat nå—den du kan stole på, uansett hva?

Hvordan kommer du til det stedet hvor hjertet ditt tror at Jesus er med deg i flammene?

Hvordan begynner du å se at han er med deg, har hånden på skulderen din og aldri forlater din side?

Bruk noen minutter på å forestille deg hvor Jesus er. Prøv å faktisk se han. Kjenn nærværet hans midt i prøvelsen din. Forestill deg hva han gjør der. Forestill deg hans respons til hindringen, til flammene.

La han gi deg et nytt bilde, et bilde av hvordan han er med deg--i hvert øyeblikk.

La han gi deg et bilde av hvordan han er beskyttelsen din . . . Hvordan han er god . . . Og hvordan dette ikke er for mye å bære.