Å kjenne igjen Guds stemme // Lære å møte hanPrøve

Hvordan vinden beveger seg (og bringer fred)

Hellige ånd i oss, dette er hva du forteller oss:

Du har hørt stemmen min lenge. Du kjente meg igjen før du visste at det var meg. Det var en trøstende stemme når du var redd, en oppmuntrende stemme når du var bekymret. Det var balsam for et sår, ord som ikke var ord – en stemme av nærvær, en stemme som er en del av deg. Så hvorfor reageger du ikke på vinden når den blåser i ansiktet ditt? Hvordan kan du ikke føle at kjærligheten puster mot huden din?

Jeg er stemmen til de tause, stemmen til de som synger. Jeg er stemmen til stillheten og stemmen til stormen. Jeg løfter opp de trette, og jeg støtter de som går fremover, går og ser ansiktet mitt. De holder hendene åpne mens de går. De kan klatre, og de står støtt.

For dette livet er ikke et liv som bringer ødeleggelse til hjertet ditt. Nei, det er ikke mulig. Det som bringer smerte, tårer, ødeleggelse, er når mørket sprer kaos og fred ennå ikke har kommet. Min sønn bringer fred. Vinden dekker landet. For det krever mer enn mot, mer enn selvtillit, mer enn hardt arbeid, for å bringe fred. Vinden – det du føler og følger, bærer med seg ingrediensene for fred. Sønn, datter, du kjenner meg. Du kan bringe fred – til deg selv, til andre, til din verden – fordi du kan respondere på det som er mer sant enn noe du virkelig kan se.

Du har kjent vinden. Du har kjent ånden min puste i deg. Du har lyttet etter den, vel vitende om at den er hjelperen, veilederen i alle ting. Jeg vil hjelpe deg å kjenne meg igjen mer nå. Jeg vil øke ditt begjær etter mer av meg. Men jeg overlater dette til deg. Jeg lar deg vurdere om du vil gå dypere inn i din kjærlighet til meg. For vinden skifter, men den forlater deg ikke. Vinden løfter deg og bærer deg, hvis du lar den.

Så det er arbeid for deg å gjøre. Det er et valg å gå fremover, dypere inn til et sted hvor jeg kan vise deg mer av hvem jeg er. Vi to sammen, skjønner du? Du er her nå, med meg, din sjel levende i min ånd i deg. Og du vokser, øker i din kjærlighet og tillit og avhengighet til meg. Hver gang du velger å høre på meg. Velger å strekke deg etter meg. Hver overgivelse med åpne hender og åpent hjerte, og du går, ja går. Du klatrer og går og overgir deg, og kjenner vinden i ansiktet og vinden hviske i sjelen din.

Du kjenner meg. Du kjenner meg. Jeg vil at du skal kjenne meg bedre.

Øvelse:

Vi er desperate etter litt fred. Ikke sant?

Fred synes så sjelden i disse dager, i disse travle livene våre, med vår verdens tempo.

Men slik er det med fred . . . vi kan ikke søke og oppnå den selv. Vi kan ikke jobbe for å oppnå fred på egen hånd. Ikke den freden vi trenger. Ikke ekte fred. . . i våre hjerter. Det fungerer bare ikke slik, uansett hva som står i selvhjelpsbøkene.

Så, la oss være motkulturelle og ta et annet grep.

La oss . . . heller enn å søke fred selv. . .søke mer av Gud i stedet. La oss lære å ta imot mer fra Gud, slik at hans fred helt enkelt blir vår fred. . . midt i travelheten vår.

La oss fokusere på å føle og gjenkjenne Den hellige ånd som beveger seg gjennom oss i dag, Guds pust i oss.

Så vi har et valg. Du har et valg.

Gå fremover. Eller bli der du er. Gå dypere. Eller bli der det er trygt.

Eller du velger å streve for å beholde kontrollen.

I hvert øyeblikk tar du valget . . . å være tilstede for han, for deg selv, eller ikke.

Vær stille i noen minutter, og vend hjertet og tankene dine til Gud. Hvordan han snakker til deg nå, kanskje ikke er slik du forventer at det skal være. . . Tross alt er han full av overraskelser, og dette er som alltid, bare begynnelsen. . .

“Vinden løfter deg og bærer deg, hvis du lar den.”

Jesus, kom. . .