Nehemja 9:1-25Del

Nehemja 9:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Den tjuefjerde dagen i samme måneden samlet Israels barn seg og holdt faste, kledd i sekk og med jord strødd på hodet. Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto så fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. En fjerdepart av dagen ble de stående på sin plass mens det ble lest opp for dem av Herrens, deres Guds lovbok, og en annen fjerdepart av dagen avla de bekjennelse og tilba Herren sin Gud. Josva og Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning, og de ropte med høy røst til Herren sin Gud. Levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all lov og pris! Du alene er Herren, du har skapt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg. Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og ga ham navnet Abraham. Og du fant hans hjerte tro* for ditt ansikt. Du gjorde den pakten med ham at du ville gi hans ætt kana’aneernes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land. Du holdt ditt ord, for du er rettferdig. Du så våre fedres nød i Egypt. Du hørte deres rop ved Rødehavet. Du gjorde tegn og undergjerninger med farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for du visste hvor skammelig egypterne hadde behandlet dem. Du vant deg et stort navn, og det har du den dag i dag. Du kløvde havet for dem, og de gikk på det tørre midt gjennom havet. Forfølgerne kastet du i dypet, så de sank som stein i de veldige vann. Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den veien de skulle gå. Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud. Du kunngjorde dem din hellige sabbat. Du ga dem bud og forskrifter og lover gjennom din tjener Moses. Du ga dem brød fra himmelen når de hungret og lot vann strømme fra klippen når de tørstet. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med oppløftet hånd hadde sverget at du ville gi dem. Men de, våre fedre, var overmodige og hardnakkede og hørte ikke på dine bud. De ville ikke høre og kom ikke i hu de undergjerningene du hadde gjort for dem. De var hardnakkede og valgte seg en høvding og ville i sin gjenstridighet vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Og du forlot dem ikke. Ja, de støpte seg til og med en kalv og sa: Dette er din gud, som førte deg opp fra Egypt! Og de gjorde seg skyldige i store bespottelser. Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den veien de skulle gå. Du ga dem din gode Ånd til å lære dem. Du nektet ikke deres munn din manna, og du ga dem vann når de tørstet. I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ikke noe. Deres klær ble ikke utslitt, og føttene ble ikke hovne. Du ga dem riker og folk, som du skiftet ut til dem helt til grensen. De tok i eie det landet som tilhørte Sihon, kongen i Hesjbon, og det landet som tilhørte Og, kongen i Basan. Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner. Du førte dem inn i det landet som du hadde lovt deres fedre at de skulle komme inn i og ta i eie. Så kom da deres barn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kana’aneerne, for dem og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene der i landet, så de kunne gjøre hva de ville med dem. De inntok befestede byer og vant seg fruktbar jord og tok hus til eie som var fulle av alle gode ting, og uthogne brønner, vingårder og mengdevis av oljetrær og frukttrær. De åt og ble mette og fete og levde høyt på din store godhet.

Nehemja 9:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg for å holde faste, kledd i sekk og med jord strødd over seg. De som var av Israels slekt, skilte seg ut fra alle som hørte til hedningfolk. De sto fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. Så ble de stående der de hadde sin plass, og de leste i Herren sin Guds Lovbok en fjerdedel av dagen. Den neste fjerdedelen bekjente de og tilba Herren sin Gud. Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani gikk så opp på plattformen til levittene og ropte med høy røst til Herren sin Gud. Levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja sa: «Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være Ditt herlige navn, det som er opphøyet over all lov og pris! Du alene er Herren. Du har skapt Himmelen, himlenes himmel med hele sin hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og Du holder alt i live. Himmelens hær tilber Deg. Du er Herren Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut av kaldeernes Ur og ga ham navnet Abraham. Du fant at hans hjerte var trofast mot Deg, og Du sluttet en pakt med ham for at Du skulle gi ham kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land. Du skulle gi det til hans slekt. Du har stadfestet Dine Ord, for Du er rettferdig. Du så hvordan våre fedre ble fornedret i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivhavet. Du viste tegn og undere mot Farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i hans land. For Du kjente til at de for hovmodig fram mot dem. Du skapte Deg et navn, slik det er i dag. Du kløvde havet rett foran dem, så de gikk midt gjennom havet på tørr grunn. De som forfulgte dem, kastet Du i dypet, som stein ut i mektige vann. Ved en skystøtte ledet Du dem om dagen, og ved en ildstøtte om natten, for å opplyse den veien de skulle vandre. Til Sinaiberget steg Du ned, og Du talte med dem fra Himmelen. Du ga dem rette domsordninger og sanne lover, gode forskrifter og bud. Du gjorde Din hellige sabbat kjent for dem og befalte dem bud, forskrifter og lov, ved Din tjener Moses. Du ga dem brød fra Himmelen for å stille deres sult, og Du lot det komme vann fra klippen for å slukke deres tørst. Du sa til dem at de skulle dra inn og innta landet, det Du avla ed på at Du skulle gi dem. Men de og våre fedre gikk hovmodig fram, de var stivnakket og hørte ikke på Dine bud. De nektet å lyde og husket ikke Dine undergjerninger, som Du hadde gjort blant dem. Men de var stae, og i sitt opprør utpekte de et overhode for å vende tilbake til sin trelldom. Men Du er Gud, rede til å tilgi, nådig og full av godhet, sen til vrede og rik på barmhjertighet, og Du forlot dem ikke. Men Du, selv da de lagde seg en støpt kalv og sa: ‘Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt’, i stor gudsbespottelse, selv da forlot Du dem ikke i Din rike barmhjertighet i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men opplyste den veien de skulle vandre. Du ga også Din gode Ånd for å lære dem, og Du holdt ikke tilbake Din manna fra deres munn. Du ga dem vann for å slukke tørsten. I 40 år holdt Du dem oppe i ørkenen. De manglet ingenting, deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. Du ga dem også kongeriker og mange folk og delte dem opp i områder. Så tok de i eie landet til Sihon, landet til Hesjbons konge og landet til Og, Basans konge. Du lot også deres barn bli mange som stjernene på himmelen, og Du førte dem inn i det landet Du hadde sagt at deres fedre skulle dra inn og ta i eie. Så kom da sønnene inn og tok landet i eie. Rett foran dem fornedret Du dem som bodde i landet, kanaaneerne, og Du overga dem i deres hender, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. De tok over sterke byer og et fruktbart land, og hus fulle av alle slags goder tok de i eie, brønner som var gravd ut, vingårder, olivenlunder og en overflod av frukttrær. Så spiste de, ble mette og vokste seg sterke, og de frydet seg i Din store godhet.

Nehemja 9:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

På den fire og tyvende dag i samme måned samlet Israels barn sig og holdt faste, klædd i sekk og med jord strødd på sine hoder. Og Israels ætt skilte sig fra alle fremmede og stod så frem og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. Så blev de stående på sin plass mens det blev lest op for dem av Herrens, deres Guds lovbok en fjerdedel av dagen, og en annen fjerdedel av dagen avla de bekjennelse og tilbad Herren sin Gud. Josva og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani trådte op på levittenes forhøining, og de ropte med høi røst til Herren sin Gud. Og levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sa: Stå op og lov Herren eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er ophøiet over all lov og pris! Du alene er Herren, du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilbeder dig. Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham. Og du fant hans hjerte trofast mot dig, og du gjorde den pakt med ham at du vilde gi hans ætt kana'nittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig. Du så våre fedres nød i Egypten, og du hørte deres rop ved det Røde Hav, og du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land; for du visste at de hadde faret overmodig frem mot dem, og du vant dig et stort navn, som det kan sees på denne dag. Du kløvde havet for dem, og de gikk midt igjennem havet på det tørre; du kastet deres forfølgere i dypet, så de sank som sten i de veldige vann. Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å Iyse for dem på den vei de skulde gå. Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du gav dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud. Du kunngjorde dem din hellige sabbat; du gav dem bud og forskrifter og lover gjennem din tjener Moses. Du gav dem brød fra himmelen når de hungret, og lot vann komme frem av klippen for dem når de tørstet, og du bød dem å dra inn og ta det land i eie som du med opløftet hånd hadde svoret at du vilde gi dem. Men de, våre fedre, var overmodige og hårdnakkede og hørte ikke på dine bud. De vilde ikke høre og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem, men var hårdnakkede og valgte sig en høvding og vilde i sin gjenstridighet vende tilbake til sin trældom; men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og du forlot dem ikke. Ja, de støpte sig endog en kalv og sa: Dette er din Gud, som førte dig op fra Egypten. Og de gjorde sig skyldige i store bespottelser. Men du(-)i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, ei heller vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den vei de skulde gå. Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet. I firti år forsørget du dem i ørkenen, de manglet intet; deres klær blev ikke utslitt, og deres føtter blev ikke hovne. Du gav dem riker og folk, som du skiftet ut til dem på alle kanter; de tok i eie det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon, og det land som tilhørte Og, kongen i Basan. Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i det land som du hadde lovt deres fedre at de skulde komme inn i og ta i eie. Så kom da deres barn og tok landet i eie, og du ydmyket landets innbyggere, kana'nittene, for dem og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene der i landet, så de kunde gjøre med dem som de vilde. De inntok faste byer og vant sig fruktbar jord og tok huser til eie som var fulle av alle gode ting, og uthugne brønner, vingårder og oljetrær og frukttrær i mengde; og de åt og blev mette og fete og gjorde sig til gode ved din store godhet.

Nehemja 9:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg. De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle de fremmede. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld. En fjerdedel av dagen sto de hver på sin plass mens det ble lest opp fra lovboken til HERREN deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba HERREN sin Gud. Og Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes podium og ropte med høy røst til HERREN sin Gud. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja: Stå opp, velsign HERREN deres Gud, han som er fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er høyere enn all lov og pris. Du er HERREN, du alene, du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du gir alle liv, himmelens hær tilber deg. Du er HERREN Gud som valgte ut Abram, som førte ham fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. Du fant at hans hjerte var trofast mot deg, og du sluttet en pakt med ham. Landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene lovet du å gi etterkommerne hans. Og du holdt løftet ditt, for du er rettferdig. Du så hvordan fedrene ble plaget i Egypt, og du hørte deres skrik ved Sivsjøen. Du gjorde tegn og under med farao og tjenerne hans og alt folket i landet. For du visste at de handlet i overmot mot fedrene våre. Du skapte deg et navn som varer til denne dag. Du kløvde sjøen foran dem, og de dro gjennom havet på tørr grunn. Men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som stein i det veldige vannet. I en skysøyle førte du dem om dagen og i en ildsøyle om natten; den lyste opp veien de skulle gå. Du steg ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen. Du ga dem rette ordninger, sanne lover, gode forskrifter og bud. Din hellige sabbat kunngjorde du, bud, forskrifter og lov ga du dem gjennom Moses, din tjener. Brød fra himmelen ga du dem mot sulten, og vann lot du strømme fra klippen mot tørsten. Du bød dem dra inn og ta landet i eie, det som du med løftet hånd hadde lovet dem. Men de var hovmodige og stivnakket, fedrene våre, de hørte ikke på dine bud. De nektet å høre og husket ikke dine under, som du hadde gjort for dem. De var stivnakket og tok seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i Egypt. Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; og du forlot dem ikke. De støpte seg også en kalv og sa: «Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt.» Og de spottet grovt. Men i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skysøylen vek ikke fra dem om dagen, men førte dem på veien; og ildsøylen vek ikke fra dem om natten, men lyste opp veien de skulle gå. Du ga dem din gode Ånd for at de skulle få visdom. Du nektet dem ikke manna til mat og ga dem vann mot tørsten. Du sørget for dem i førti år, i ørkenen manglet de ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp. Du ga dem folk og kongeriker som du lot dem få som grenser. De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan. Du gjorde barna deres tallrike som stjernene på himmelen. Du førte dem inn i det landet som du hadde sagt at fedrene skulle komme og ta i eie. Så kom barna og tok landet i eie. Du kuet kanaaneerne, de som bodde i landet. Og du overga kongene og folkene i landet i deres hender, så de kunne gjøre med dem som de ville. De inntok festningsbyer og fruktbar jord og tok velfylte hus i eie, utgravde brønner og vinmarker, olivenlunder og frukttrær i mengder. De spiste og ble mette og fete og nøt dine gode gaver.

Nehemja 9:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Den tjuefjerde dagen i den samme måneden kom israelittene sammen og holdt faste, kledd i botsdrakt og med jord på hodet. De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle fremmede. De stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. En fjerdepart av dagen stod de hver på sin plass og hørte på dem som leste opp av boken med Herren deres Guds lov. Og en annen fjerdepart av dagen bekjente de sine synder og tilbad Herren sin Gud. Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning og ropte med høy røst til Herren sin Gud. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja: Stå opp, pris Herren deres Gud, han som er fra evighet ¬til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet ¬over all lovprisning. Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, den høye himmel ¬og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du holder liv i alle ting, og himmelhæren tilber deg. Det var du, Herre Gud, som valgte ut Abram, førte ham fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham. Du så at han var trofast ¬mot deg. Derfor sluttet du pakt med ham og lovte at du ville gi hans ætt det landet ¬som tilhørte kanaaneerne, hetittene, amorittene, ¬perisittene, jebusittene og girgasjittene. Og du holdt ditt løfte, ¬for du er rettferdig. Du så våre fedres nød i Egypt, du hørte deres rop ved Sivsjøen. Du gjorde tegn og under ¬med farao, med hans menn og hele folket ¬i landet. For du visste hvor harde de hadde vært mot våre fedre. Da vant du deg et navn, som du har den dag i dag. Du kløvde sjøen foran dem, så de gikk igjennom ¬på tørre bunnen. Men de som forfulgte dem, ¬kastet du i dypet; de sank som stein ¬i det veldige vann. Du ledet dem ¬i en skystøtte om dagen, om natten ¬lot du en ildstøtte lyse på veien der de skulle gå. Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du gav dem rette ordninger og pålitelige lover, gode forskrifter og bud. Du kunngjorde for dem ¬din hellige sabbat, og gjennom din tjener Moses gav du dem bud og forskrifter ¬og lover. Du gav dem brød fra himmelen ¬når de sultet, og lot vann strømme fram ¬fra berget når de tørstet. Du bød dem dra inn og ta i eie det landet ¬som du med løftet hånd hadde lovt at du ville gi dem. Men våre fedre var et stolt ¬og stridlynt folk, de hørte ikke på dine bud. De nektet å lyde ¬og kom ikke i hu de underne ¬du hadde gjort for dem. Stridlynte var de ¬og satte seg fore å vende tilbake ¬til trelldommen i Egypt. Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; og du forlot dem ikke. De støpte seg til og med en kalv og sa: «Dette er din gud, han som førte deg opp ¬fra Egypt.» Og de spottet deg grovt. Men du var like barmhjertig og forlot dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem ¬om dagen, men ledet dem på veien; og ildstøtten vek ikke fra dem ¬om natten, men lyste opp veien ¬der de skulle gå. Du rettledet dem ¬med din gode Ånd, du gav dem manna til mat og lot dem få vann ¬når de var tørste. Du sørget for dem i førti år, i ørkenen savnet de ingen ting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp. Du gav dem folk og kongeriker, som du lot dem få ¬til grenseland. De inntok landet til Sihon, han som regjerte i Hesjbon, og landet til Og, ¬som var konge i Basan. Du gav dem så mange ¬etterkommere som det er stjerner ¬på himmelen. Du førte dem inn i det landet som du hadde lovt deres fedre at de skulle komme og ta i eie. Så kom deres ætlinger ¬og inntok landet. Kanaaneerne som bodde der, tvang du i kne for dem. Kongene og folkene der i landet gav du i deres vold, så de kunne gjøre med dem ¬som de ville. De erobret festningsbyer ¬og fruktbar jord og tok hus ¬som var fulle av gode ting, uthogne brønner og vingårder, oliventrær og frukttrær ¬i mengde. De spiste og ble gode og mette, levde høyt på dine rike gaver.