Den tjuefjerde dagen i den samme måneden kom israelittene sammen og holdt faste, kledd i botsdrakt og med jord på hodet. De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle fremmede. De stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. En fjerdepart av dagen stod de hver på sin plass og hørte på dem som leste opp av boken med Herren deres Guds lov. Og en annen fjerdepart av dagen bekjente de sine synder og tilbad Herren sin Gud.
Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning og ropte med høy røst til Herren sin Gud. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja:
Stå opp, pris Herren deres Gud,
han som er fra evighet ¬til evighet!
Ja, lovet være ditt herlige navn,
som er opphøyet ¬over all lovprisning.
Du alene er Herren.
Du har skapt himmelen,
den høye himmel ¬og hele dens hær,
jorden og alt som er på den,
havet og alt som er i det.
Du holder liv i alle ting,
og himmelhæren tilber deg.
Det var du, Herre Gud,
som valgte ut Abram,
førte ham fra Ur i Kaldea
og gav ham navnet Abraham.
Du så at han var trofast ¬mot deg.
Derfor sluttet du pakt med ham
og lovte at du ville gi hans ætt
det landet ¬som tilhørte kanaaneerne,
hetittene, amorittene, ¬perisittene,
jebusittene og girgasjittene.
Og du holdt ditt løfte, ¬for du er rettferdig.
Du så våre fedres nød i Egypt,
du hørte deres rop ved Sivsjøen.
Du gjorde tegn og under ¬med farao,
med hans menn og hele folket ¬i landet.
For du visste hvor harde
de hadde vært mot våre fedre.
Da vant du deg et navn,
som du har den dag i dag.
Du kløvde sjøen foran dem,
så de gikk igjennom ¬på tørre bunnen.
Men de som forfulgte dem, ¬kastet du i dypet;
de sank som stein ¬i det veldige vann.
Du ledet dem ¬i en skystøtte om dagen,
om natten ¬lot du en ildstøtte lyse
på veien der de skulle gå.
Du steg ned på Sinai-fjellet
og talte med dem fra himmelen.
Du gav dem rette ordninger
og pålitelige lover,
gode forskrifter og bud.
Du kunngjorde for dem ¬din hellige sabbat,
og gjennom din tjener Moses
gav du dem bud og forskrifter ¬og lover.
Du gav dem brød fra himmelen ¬når de sultet,
og lot vann strømme fram ¬fra berget når de tørstet.
Du bød dem dra inn og ta i eie
det landet ¬som du med løftet hånd
hadde lovt at du ville gi dem.
Men våre fedre var et stolt ¬og stridlynt folk,
de hørte ikke på dine bud.
De nektet å lyde ¬og kom ikke i hu
de underne ¬du hadde gjort for dem.
Stridlynte var de ¬og satte seg fore
å vende tilbake ¬til trelldommen i Egypt.
Men du er en Gud som tilgir,
du er nådig og barmhjertig,
langmodig og rik på miskunn;
og du forlot dem ikke.
De støpte seg til og med en kalv
og sa: «Dette er din gud,
han som førte deg opp ¬fra Egypt.»
Og de spottet deg grovt.
Men du var like barmhjertig
og forlot dem ikke i ørkenen.
Skystøtten vek ikke fra dem ¬om dagen,
men ledet dem på veien;
og ildstøtten vek ikke fra dem ¬om natten,
men lyste opp veien ¬der de skulle gå.
Du rettledet dem ¬med din gode Ånd,
du gav dem manna til mat
og lot dem få vann ¬når de var tørste.
Du sørget for dem i førti år,
i ørkenen savnet de ingen ting.
Klærne deres ble ikke utslitt,
og føttene hovnet ikke opp.
Du gav dem folk og kongeriker,
som du lot dem få ¬til grenseland.
De inntok landet til Sihon,
han som regjerte i Hesjbon,
og landet til Og, ¬som var konge i Basan.
Du gav dem så mange ¬etterkommere
som det er stjerner ¬på himmelen.
Du førte dem inn i det landet
som du hadde lovt deres fedre
at de skulle komme og ta i eie.
Så kom deres ætlinger ¬og inntok landet.
Kanaaneerne som bodde der,
tvang du i kne for dem.
Kongene og folkene der i landet
gav du i deres vold,
så de kunne gjøre med dem ¬som de ville.
De erobret festningsbyer ¬og fruktbar jord
og tok hus ¬som var fulle av gode ting,
uthogne brønner og vingårder,
oliventrær og frukttrær ¬i mengde.
De spiste og ble gode og mette,
levde høyt på dine rike gaver.
Bibelappen
Bibelappen for barn
