Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg. De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle de fremmede. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld. En fjerdedel av dagen sto de hver på sin plass mens det ble lest opp fra lovboken til HERREN deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba HERREN sin Gud.
Og Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes podium og ropte med høy røst til HERREN sin Gud. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja:
Stå opp, velsign HERREN deres Gud,
han som er fra evighet til evighet!
Velsignet være ditt herlige navn,
som er høyere enn all lov og pris.
Du er HERREN, du alene,
du har skapt himmelen,
himlenes himmel med hele dens hær,
jorden og alt som er på den,
havet og alt som er i det.
Du gir alle liv,
himmelens hær tilber deg.
Du er HERREN Gud
som valgte ut Abram,
som førte ham fra Ur i Kaldea
og ga ham navnet Abraham.
Du fant at hans hjerte var trofast mot deg,
og du sluttet en pakt med ham.
Landet til kanaaneerne,
hetittene, amorittene, perisittene,
jebusittene og girgasjittene
lovet du å gi etterkommerne hans.
Og du holdt løftet ditt,
for du er rettferdig.
Du så hvordan fedrene ble plaget i Egypt,
og du hørte deres skrik ved Sivsjøen.
Du gjorde tegn og under
med farao og tjenerne hans
og alt folket i landet.
For du visste at de handlet i overmot
mot fedrene våre.
Du skapte deg et navn
som varer til denne dag.
Du kløvde sjøen foran dem,
og de dro gjennom havet
på tørr grunn.
Men de som forfulgte dem,
kastet du i dypet
som stein
i det veldige vannet.
I en skysøyle førte du dem om dagen
og i en ildsøyle om natten;
den lyste opp veien de skulle gå.
Du steg ned på Sinai-fjellet
og talte til dem fra himmelen.
Du ga dem rette ordninger,
sanne lover,
gode forskrifter og bud.
Din hellige sabbat kunngjorde du,
bud, forskrifter og lov ga du dem
gjennom Moses, din tjener.
Brød fra himmelen ga du dem
mot sulten,
og vann lot du strømme fra klippen
mot tørsten.
Du bød dem dra inn
og ta landet i eie,
det som du med løftet hånd
hadde lovet dem.
Men de var hovmodige og stivnakket,
fedrene våre,
de hørte ikke på dine bud.
De nektet å høre
og husket ikke dine under,
som du hadde gjort for dem.
De var stivnakket
og tok seg en leder
for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.
Men du er en Gud som tilgir,
du er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på miskunn;
og du forlot dem ikke.
De støpte seg også en kalv
og sa: «Dette er din gud
som førte deg opp fra Egypt.»
Og de spottet grovt.
Men i din store barmhjertighet
forlot du dem ikke i ørkenen.
Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,
men førte dem på veien;
og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,
men lyste opp veien de skulle gå.
Du ga dem din gode Ånd
for at de skulle få visdom.
Du nektet dem ikke manna til mat
og ga dem vann mot tørsten.
Du sørget for dem i førti år,
i ørkenen manglet de ikke noe.
Klærne deres ble ikke utslitt,
og føttene hovnet ikke opp.
Du ga dem folk og kongeriker
som du lot dem få som grenser.
De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,
og landet til Og, kongen i Basan.
Du gjorde barna deres tallrike
som stjernene på himmelen.
Du førte dem inn i det landet
som du hadde sagt at fedrene
skulle komme og ta i eie.
Så kom barna og tok landet i eie.
Du kuet kanaaneerne,
de som bodde i landet.
Og du overga kongene og folkene i landet
i deres hender,
så de kunne gjøre med dem som de ville.
De inntok festningsbyer og fruktbar jord
og tok velfylte hus i eie,
utgravde brønner og vinmarker,
olivenlunder og frukttrær i mengder.
De spiste og ble mette og fete
og nøt dine gode gaver.
Bibelappen
Bibelappen for barn
