Nehemjas bok 9:1-25

På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg for å holde faste, kledd i sekk og med jord strødd over seg. De som var av Israels slekt, skilte seg ut fra alle som hørte til hedningfolk. De sto fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. Så ble de stående der de hadde sin plass, og de leste i Herren sin Guds Lovbok en fjerdedel av dagen. Den neste fjerdedelen bekjente de og tilba Herren sin Gud. Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani gikk så opp på plattformen til levittene og ropte med høy røst til Herren sin Gud. Levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja sa: «Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være Ditt herlige navn, det som er opphøyet over all lov og pris! Du alene er Herren. Du har skapt Himmelen, himlenes himmel med hele sin hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og Du holder alt i live. Himmelens hær tilber Deg. Du er Herren Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut av kaldeernes Ur og ga ham navnet Abraham. Du fant at hans hjerte var trofast mot Deg, og Du sluttet en pakt med ham for at Du skulle gi ham kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land. Du skulle gi det til hans slekt. Du har stadfestet Dine Ord, for Du er rettferdig. Du så hvordan våre fedre ble fornedret i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivhavet. Du viste tegn og undere mot Farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i hans land. For Du kjente til at de for hovmodig fram mot dem. Du skapte Deg et navn, slik det er i dag. Du kløvde havet rett foran dem, så de gikk midt gjennom havet på tørr grunn. De som forfulgte dem, kastet Du i dypet, som stein ut i mektige vann. Ved en skystøtte ledet Du dem om dagen, og ved en ildstøtte om natten, for å opplyse den veien de skulle vandre. Til Sinaiberget steg Du ned, og Du talte med dem fra Himmelen. Du ga dem rette domsordninger og sanne lover, gode forskrifter og bud. Du gjorde Din hellige sabbat kjent for dem og befalte dem bud, forskrifter og lov, ved Din tjener Moses. Du ga dem brød fra Himmelen for å stille deres sult, og Du lot det komme vann fra klippen for å slukke deres tørst. Du sa til dem at de skulle dra inn og innta landet, det Du avla ed på at Du skulle gi dem. Men de og våre fedre gikk hovmodig fram, de var stivnakket og hørte ikke på Dine bud. De nektet å lyde og husket ikke Dine undergjerninger, som Du hadde gjort blant dem. Men de var stae, og i sitt opprør utpekte de et overhode for å vende tilbake til sin trelldom. Men Du er Gud, rede til å tilgi, nådig og full av godhet, sen til vrede og rik på barmhjertighet, og Du forlot dem ikke. Men Du, selv da de lagde seg en støpt kalv og sa: ‘Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt’, i stor gudsbespottelse, selv da forlot Du dem ikke i Din rike barmhjertighet i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men opplyste den veien de skulle vandre. Du ga også Din gode Ånd for å lære dem, og Du holdt ikke tilbake Din manna fra deres munn. Du ga dem vann for å slukke tørsten. I 40 år holdt Du dem oppe i ørkenen. De manglet ingenting, deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. Du ga dem også kongeriker og mange folk og delte dem opp i områder. Så tok de i eie landet til Sihon, landet til Hesjbons konge og landet til Og, Basans konge. Du lot også deres barn bli mange som stjernene på himmelen, og Du førte dem inn i det landet Du hadde sagt at deres fedre skulle dra inn og ta i eie. Så kom da sønnene inn og tok landet i eie. Rett foran dem fornedret Du dem som bodde i landet, kanaaneerne, og Du overga dem i deres hender, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. De tok over sterke byer og et fruktbart land, og hus fulle av alle slags goder tok de i eie, brønner som var gravd ut, vingårder, olivenlunder og en overflod av frukttrær. Så spiste de, ble mette og vokste seg sterke, og de frydet seg i Din store godhet.