1 Samuel 18:5-17
1 Samuel 18:5-17 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så dro David ut. Han bar seg klokt at i alt det Saul satte ham til. Saul satte ham over krigsmennene sine, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere. Så skjedde det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner og med gledesrop og med musikk. Og de dansende kvinnene istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener! Da ble Saul meget vred, for dette ordet likte han dårlig. Og han sa: De har gitt David ti tusener, og meg har de gitt tusener! Nå står det bare tilbake at han får kongedømmet! Fra den dagen så Saul stadig skjevt til David. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han profeterte* inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Da kastet Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde seg til side for ham to ganger. Saul var redd for David, for Herren var med ham, men han var veket bort fra Saul. Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen. Og han gikk foran folket både når de dro ut og når de kom inn. David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham. Da nå Saul så at han bar seg meget klokt at, ble han redd for ham. Men hele Israel og Juda hadde David kjær, for det var han som dro ut og dro inn foran dem. Og Saul sa til David: Se, her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Vær meg bare en tapper sønn, så du fører Herrens kriger! - For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham.
1 Samuel 18:5-17 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så dro David ut overalt hvor Saul sendte ham, og han gikk klokt fram. Saul satte ham over stridsmennene, og han ble vel ansett i hele folkets øyne, og også i Sauls tjeneres øyne. Da de kom hjem, og David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, skjedde det at kvinnene hadde kommet ut med sang og dans fra alle byene i Israel for å møte kong Saul. De kom med tamburiner, gledesrop og musikk. Mens de danset, sang kvinnene med disse ord: «Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.» Da ble Saul meget vred, for dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, og meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få foruten kongedømmet?» Fra den dagen holdt Saul stadig øye med David. Dagen etter skjedde det: Den onde ånden Gud hadde latt komme over Saul, talte i raseri inne i huset. Da spilte David på harpen, slik han gjorde dag etter dag. Men Saul hadde et spyd i hånden. Saul kastet spydet, for han sa: «Jeg skal spidde David mot veggen!» Men David slapp bort fra ham to ganger. Saul fryktet David, for Herren var med ham. Men Han hadde forlatt Saul. Derfor fikk Saul ham bort fra seg og satte ham som befalingsmann for en enhet på 1000. Han ledet folket da det dro ut og da det kom inn. David gikk klokt fram på alle sine veier, og Herren var med ham. Derfor fryktet Saul ham når han så at han gikk meget klokt fram. Men hele Israel og Juda elsket David, for det var han som ledet dem da de gikk ut og da de kom inn. Så sa Saul til David: «Her er min eldste datter Merab. Jeg vil gi deg henne som kone. Vær bare mektig og kjemp Herrens kamper!» For Saul tenkte: «Min hånd må ikke felle ham, la ham falle for filisternes hånd.»
1 Samuel 18:5-17 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så drog David ut i krigen; i alt det Saul sendte ham til, bar han sig klokt at; Saul satte ham over sine krigsmenn, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere. Så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer og med gledesrop og med musikk. Og de dansende kvinner istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener. Da blev Saul meget vred; for dette ord likte han ille, og han sa: De har gitt David titusener, og mig har de gitt tusener, og nu står det bare tilbake at han får kongedømmet. Fra den dag så Saul stadig skjevt til David. Dagen efter kom det en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i sitt hus, mens David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag, og Saul hadde et spyd i hånden. Da svang Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennem David og inn i veggen. Men David bøide sig til side for ham to ganger. Saul var redd for David; for Herren var med ham, men fra Saul var han veket bort. Derfor sendte Saul ham fra sig og satte ham til høvedsmann over tusen; og han drog ut og drog inn foran folket. Og David bar sig klokt at i alt han tok sig fore, og Herren var med ham. Da nu Saul så at han bar sig meget klokt at, grudde han for ham. Men hele Israel og Juda hadde David kjær; for det var han som drog ut og drog inn foran dem. Og Saul sa til David: Her er min eldste datter Merab; henne vil jeg gi dig til hustru; la mig bare se at du er en djerv stridsmann og fører Herrens kriger! For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham.
1 Samuel 18:5-17 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
David dro ut i krigen, og han hadde lykken med seg overalt hvor Saul sendte ham. Derfor ga Saul ham kommando over sine krigere. Hele folket beundret ham, også Sauls menn. Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill. Mens de danset, sang kvinnene: «Saul slo tusener, men David slo titusener.» Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongsmakten!» Fra den dagen så Saul skjevt til David. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham til veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger. Da ble Saul redd David; for HERREN var med ham, men Saul hadde han veket fra. Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen. David lyktes med alle sine oppdrag, for HERREN var med ham. Da Saul så at det gikk godt for David, ble han enda mer redd ham. Men hele Israel og Juda holdt av David, for det var han som førte dem ut i kamp og hjem igjen. En dag sa Saul til David: «Her er Merab, den eldste datteren min. Henne gir jeg deg til kone. Vis meg til gjengjeld at du er en djerv mann og fører HERRENS kriger.» For Saul sa til seg selv: «Jeg vil ikke legge hånd på ham; det skal filisterne gjøre.»
1 Samuel 18:5-17 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
David drog ut i krigen, og han hadde lykken med seg i alle de oppdrag Saul gav ham. Derfor satte Saul ham over stridsmennene, og han var godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere. Men så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde felt filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer, gledesrop og spill. Og mens de spilte og danset, sang de: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Da ble Saul brennende harm. Han mislikte dette verset og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler det bare at han får kongedømmet.» Fra den dagen så Saul skjevt til David. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Han løftet spydet og tenkte: «Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger. Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han forlatt. Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over en fylking på tusen mann. David førte hæren både ut i striden og hjem igjen. David hadde lykken med seg i alt han tok seg fore, for Herren var med ham. Da Saul så at det gikk godt for David, ble han enda mer redd ham. Men hele Israel og Juda holdt av David, for han førte dem både når de drog ut i striden og når de vendte hjem igjen. En dag sa Saul til David: «Her er Merab, den eldste datteren min; henne vil jeg gi deg til kone. Vis meg bare at du er en djerv mann og fører Herrens kriger.» For Saul tenkte: «Jeg vil ikke legge hånd på ham; det skal filisterne gjøre.»