La oss lese Bibelen sammen (Februar)

La oss lese Bibelen sammen (Mars)

La oss lese Bibelen sammen (April)

La oss lese Bibelen sammen (Mai)

La oss lese Bibelen sammen (Juni)

La oss lese Bibelen sammen (Juli)

La oss lese Bibelen sammen (August)

La oss lese Bibelen sammen (September)

La oss lese bibelen sammen (Oktober)

La oss lese Bibelen sammen (November)

Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="ACT.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">Paulus for Det h&#248;ye r&#229;d</div><div class="p"> 1Paulus s&#229; da fast p&#229; R&#229;det og sa: Br&#248;dre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag. #24:16. 2Kor 1:12. 1Tim 3:9. 2Tim 1:3. 2Ypperstepresten Ananias b&#248;d da dem som sto der, &#229; sl&#229; ham p&#229; munnen. 3Da sa Paulus til ham: Gud skal sl&#229; deg, din kalkede vegg! Her sitter du for &#229; d&#248;mme meg etter loven, og s&#229; bryter du loven ved &#229; befale at de skal sl&#229; meg? #3Mos 19:15. Esek 13:10. 22:28. Matt 23:27. 4De som sto der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest? 5Og Paulus sa: Jeg visste ikke, br&#248;dre, at det var ypperstepresten. Det st&#229;r jo skrevet: Mot en h&#248;vding blant ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord. #2Mos 22:28. 6Da n&#229; Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i R&#229;det: Br&#248;dre! Jeg er en fariseer, s&#248;nn av fariseere! Det er for h&#229;p om de d&#248;des oppstandelse at jeg st&#229;r her for retten! #26:5. 28:20. 2Kor 11:22. Fil 3:5. 7Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg. 8For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller &#229;nd, men fariseerne l&#230;rer begge deler. #4:1. 5:17. Matt 22:23. 9Det ble n&#229; rop og skrik, og noen skriftl&#230;rde av fariseerpartiet sto fram og tok striden opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en &#229;nd som talte til ham, eller en engel? #5:34. 22:17. 25:25. 26:31. Joh 12:29.</div><div class="s">Paulus i fengsel</div><div class="p"> 10Striden ble n&#229; s&#229; voldsom at den &#248;verste h&#248;vedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt i stykker av dem. Han b&#248;d derfor soldatene &#229; g&#229; ned og rive ham fra dem og f&#248;re ham inn i festningen. 11Men natten etter sto Herren for ham og sa: V&#230;r frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det n&#248;dvendig at du ogs&#229; vitner i Roma. #18:9. 27:24. 28:16,23.</div><div class="s">Planer om &#229; drepe Paulus</div><div class="p"> 12Men da det var blitt dag, fikk judeerne i stand en sammensvergelse, og forbannet seg p&#229; at de verken ville ete eller drikke f&#248;r de hadde drept Paulus. 13Det var mer enn f&#248;rti menn som var med i denne sammensvergelsen. 14Disse gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Med en ed har vi forbannet oss p&#229; at vi ikke skal smake mat f&#248;r vi har drept Paulus! 15N&#229; m&#229; dere sammen med R&#229;det gj&#248;re det klart for den &#248;verste h&#248;vedsmann at han skal f&#248;re ham ned til dere, som om dere ville unders&#248;ke hans sak n&#248;yere. S&#229; holder vi oss klar til &#229; drepe ham f&#248;r han n&#229;r fram. 16Men Paulus&#8217; s&#248;sters&#248;nn fikk h&#248;re om dette bakholdet. Han gikk av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus. 17Da kalte Paulus en av h&#248;vedsmennene til seg og sa: F&#248;r denne unge mannen til den &#248;verste h&#248;vedsmannen! For han har noe &#229; melde ham. 18Han tok ham da med seg og f&#248;rte ham til den &#248;verste h&#248;vedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg f&#248;re denne unge mannen til deg, for han har noe &#229; si deg. 19Den &#248;verste h&#248;vedsmannen tok ham da ved h&#229;nden og trakk ham til side. S&#229; spurte han ham: Hva er det du har &#229; fortelle meg? 20Han sa da: Judeerne har avtalt &#229; be deg om &#229; f&#248;re Paulus ned til R&#229;det i morgen, som om det ville unders&#248;ke saken hans n&#248;yere. 21Men du m&#229; ikke la deg overtale av dem. For mer enn f&#248;rti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg p&#229; at de verken vil ete eller drikke f&#248;r de har drept ham. N&#229; holder de seg klar og venter p&#229; at du skal gi tilsagn om dette. 22Den &#248;verste h&#248;vedsmannen lot da den unge mannen g&#229; og b&#248;d ham: Du m&#229; ikke si til noen at du har latt meg f&#229; vite dette. </div><div class="s">Paulus blir sendt til landsh&#248;vdingen Feliks i C&#230;sarea</div><div class="p"> 23Han kalte s&#229; til seg to av h&#248;vedsmennene og sa: La to hundre soldater holde seg klar til &#229; dra til C&#230;sarea fra den tredje time p&#229; natten, sammen med sytti hestfolk og to hundre skyttere. 24Og han b&#248;d dem ogs&#229; at de skulle skaffe ridedyr s&#229; de kunne la Paulus ri p&#229; dem og f&#248;re ham trygt fram til landsh&#248;vdingen Feliks. 25Og han skrev et brev med dette innholdet: 26Klaudius Lysias hilser den mektige landsh&#248;vding Feliks. 27Denne mannen, som var grepet av j&#248;dene og n&#230;r ved &#229; bli drept av dem, ham fridde jeg ut. Jeg kom til med soldatene, etter at jeg hadde f&#229;tt vite at han var romersk borger. #21:33. 22:25-29. 28Da jeg ville vite hva de hadde &#229; anklage ham for, f&#248;rte jeg ham ned for deres R&#229;d. #22:30. 29Jeg fant da ut at anklagen gjaldt noen stridssp&#248;rsm&#229;l i deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som gjorde ham skyldig til d&#248;d eller fengsel.#18:14. 25:25. 26:31. 1Pet 2:12. 3:16. 30N&#229; har jeg f&#229;tt melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Derfor sender jeg ham uten opphold til deg. Jeg har ogs&#229; p&#229;lagt dem som anklager ham, at de skal henvende seg til deg ang&#229;ende saken. 31Soldatene tok da Paulus, slik det var blitt p&#229;lagt dem, og f&#248;rte ham til Antipatris om natten. 32Dagen etter lot de hestfolket dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen. 33De kom da til C&#230;sarea og lot landsh&#248;vdingen f&#229; brevet, og f&#248;rte ogs&#229; Paulus fram for ham. 34Da han hadde lest brevet, spurte han hva land han var fra. Da han hadde f&#229;tt vite at han var fra Kilikia, sa han: #22:3. 35Jeg skal forh&#248;re deg n&#229;r anklagerne dine er kommet til stede. Og han b&#248;d at han skulle bli holdt i varetekt i Herodes&#8217; borg. #25:16.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="ACT.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">J&#248;denes anklage og Paulus&#8217; forsvar</div><div class="p"> 1Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias dit med noen av de eldste og en sakf&#248;rer, Tertullus. Disse fremf&#248;rte for landsh&#248;vdingen sin anklage mot Paulus. #23:2,30. 25:2,15. 2Han ble da kalt fram, og Tertullus begynte p&#229; anklagen mot ham og sa: Mektigste Feliks! Takket v&#230;re deg har vi fred og ro, og ved din omsorg nyter dette folket godt av forbedringer 3p&#229; alle m&#229;ter og alle steder. Dette skj&#248;nner vi p&#229; med stor takknemlighet. 4Men for at jeg ikke skal hefte deg for lenge, ber jeg deg at du i din mildhet vil h&#248;re p&#229; det vi i korthet vil si. 5For vi har funnet ut at denne mannen er en pest og en oppvigler blant alle j&#248;dene rundt om i verden. Han er en leder for nasareernes sekt. #17:6. 28:22. 1Kong 18:17. Matt 5:10-12. 6Han har til og med fors&#248;kt &#229; vanhellige templet. Derfor grep vi ham og ville d&#248;mme ham etter v&#229;r lov. #21:28. 7Men Lysias, den &#248;verste h&#248;vedsmannen, rev ham med vold og makt ut av v&#229;re hender og f&#248;rte ham bort. 8Og han befalte hans anklagere &#229; g&#229; til deg. Om du n&#229; vil unders&#248;ke saken, kan du av mannen selv f&#229; bekreftet alt det vi anklager ham for. 9J&#248;dene st&#248;ttet ham, og sa at det forholdt seg slik. 10Landsh&#248;vdingen ga Paulus et tegn at han kunne tale. Han svarte: Da jeg vet at du i mange &#229;r har v&#230;rt dommer for dette folket, f&#248;rer jeg mitt forsvar med frimodighet. 11Du kan lett f&#229; bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for &#229; tilbe. #21:13. 12Verken i templet eller i synagogene eller rundt om i byen har de funnet at jeg talte med noen, eller at jeg oppviglet folket. #21:27. 25:8. 13Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg. 14Men det vedg&#229;r jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg v&#229;re fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene. #v.5. 28:22. 15Og jeg har det h&#229;p til Gud, som ogs&#229; disse selv venter p&#229;, at det skal finne sted en oppstandelse b&#229;de av rettferdige og urettferdige. #Dan 12:2. Joh 5:28,29. 2Kor 5:10. 16Derfor legger jeg selv vinn p&#229; alltid &#229; ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.#23:1. Rom 2:15. 1Pet 3:16. 17Etter flere &#229;rs forl&#248;p kom jeg for &#229; overbringe kj&#230;rlighetsgaver til mitt folk, og for &#229; ofre. #21:26.#4Mos 6:13 ff. Rom 15:25. 1Kor 16:1-4. Gal 2:10. 18Mens jeg var i ferd med dette, etter at jeg hadde renset meg, fant de meg i templet. Det var ikke noe oppl&#248;p eller noe oppstyr. #21:27. 19Men det var noen j&#248;der fra Asia der, og disse burde st&#229; fram for deg, og anklage meg om de hadde noe &#229; si p&#229; meg. 20Eller la disse selv si hva skyld de fant hos meg da jeg sto for R&#229;det. 21Det m&#229;tte da v&#230;re den ene setningen jeg ropte da jeg sto iblant dem: Det er for de d&#248;des oppstandelse jeg i dag st&#229;r for retten iblant dere! #v.15. 23:6. 26:23. 22Men Feliks utsatte saken, for han hadde n&#248;ye kjennskap til Veien. Og han sa: N&#229;r &#248;verste h&#248;vedsmann Lysias kommer hit ned, skal jeg ta stilling til saken mellom dere. #23:26.</div><div class="p"> 23Han b&#248;d h&#248;vedsmannen at Paulus skulle holdes i varetekt og bli mildt behandlet. De skulle ikke hindre noen av hans egne fra &#229; v&#230;re til tjeneste for ham. #23:35. 27:3. 28:16,30. 2Tim 1:18. 24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla*, som var j&#248;dinne. Han sendte bud etter Paulus og h&#248;rte ham vitne om troen p&#229; Jesus som Messias. #*datter av Herodes Agrippa I.</div><div class="p"> 25Men da han talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet og sa: G&#229; bort for denne gangen! N&#229;r jeg f&#229;r tid, skal jeg sende bud p&#229; deg igjen. 26Samtidig h&#229;pet han at han skulle f&#229; penger av Paulus. Derfor sendte han ofte bud etter ham og talte med ham. 27Da to &#229;r var g&#229;tt, fikk Feliks til ettermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne ville vinne takk av j&#248;dene, lot han Paulus v&#230;re igjen der i lenker. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="GEN.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">Isak f&#229;r Rebekka til kone</div><div class="p"> 1Abraham var n&#229; gammel, langt oppe i &#229;rene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. 2Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og r&#229;dde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg h&#229;nden din under hoften min. #15:2. 47:29. 3S&#229; vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til s&#248;nnen min blant d&#248;trene til kana&#8217;aneerne, som jeg bor iblant. #26:34,35. 28:1,2,8. 2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Dom 3:6. 4Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min s&#248;nn Isak. 5Tjeneren sa til ham: Men om n&#229; kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge meg hit til dette landet, skal jeg da f&#248;re s&#248;nnen din tilbake til det landet du er kommet fra? 6Abraham svarte: Vokt deg vel for &#229; f&#248;re s&#248;nnen min tilbake dit! 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din &#230;tt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg s&#229; du kan hente en kone til min s&#248;nn derfra. #12:7. 2Mos 23:20.</div><div class="p"> 8Men dersom kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge deg, da skal du v&#230;re l&#248;st fra denne eden til meg. F&#248;r bare ikke s&#248;nnen min tilbake dit! 9Da la tjeneren h&#229;nden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. 10S&#229; tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som h&#248;rte hans herre til, hadde han med seg. Han br&#248;t opp og ga seg p&#229; vei til Mesopotamia, til Nakors by. </div><div class="p"> 11Han lot kamelene legge seg ved br&#248;nnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier &#229; g&#229; dit ut for &#229; dra opp vann. #v.42. 29:2. 2Mos 2:16. 1Sam 9:11. 12Og han sa: &#197; Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! 13Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne vannkilden mens d&#248;trene til byens menn kommer ut for &#229; dra opp vann. 14La det n&#229; bli slik at den piken jeg sp&#248;r: V&#230;r s&#229; snill, hell p&#229; krukken din s&#229; jeg f&#229;r drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; gi kamelene dine &#229; drikke! - la det da v&#230;re henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skj&#248;nne at du har vist godhet mot min herre. 15Og det skjedde, at f&#248;r han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin p&#229; skulderen. Hun var datter til Betuel, s&#248;nn til Milka og Nakor, Abrahams bror. #22:23. Jes 65:24.</div><div class="p"> 16Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde v&#230;rt n&#230;r. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom s&#229; opp igjen. 17Da l&#248;p tjeneren henne i m&#248;te og sa: Vil du la meg f&#229; drikke litt vann fra krukken din? 18Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i h&#229;nden og lot ham drikke. 19Da hun hadde latt ham drikke seg ut&#248;rst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine ogs&#229;, s&#229; de kan f&#229; drikke seg ut&#248;rste. 20Hun skyndte seg og t&#248;mte krukken i vanntrauet, og l&#248;p s&#229; til br&#248;nnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. 21Mannen s&#229; p&#229; henne og undret seg. Han holdt seg taus for &#229; f&#229; vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. 22Da s&#229; kamelene var ferdige med &#229; drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armb&#229;nd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes. 23Og han sa: Hvem er du datter til? Kj&#230;re, si meg, er det rom for oss i din fars hus s&#229; vi kan overnatte der? 24Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er s&#248;nn av Nakor og Milka. #v.15. 22:20-23. 25Og hun sa til ham: Det er fullt opp b&#229;de av halm og f&#244;r hos oss. Og husrom til &#229; overnatte har vi ogs&#229;. 26Da b&#248;yde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse. 27Han sa: Lovet v&#230;re Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har f&#248;rt meg p&#229; rett vei til min herres slektninger. 28Piken l&#248;p da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor. 29Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden. </div><div class="p"> 30For da han s&#229; ringen og armb&#229;ndene p&#229; s&#248;sterens armer, og h&#248;rte sin s&#248;ster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden. 31Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor st&#229;r du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene. 32Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og f&#244;r, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, s&#229; de kunne f&#229; vasket f&#248;ttene. </div><div class="p"> 33Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete f&#248;r jeg har b&#229;ret fram &#230;rendet mitt. Og han sa: Si det! 34Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. 35Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham sm&#229;fe og storfe, s&#248;lv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. #v.1. 13:2. 36Og Sara, min herres kone, har i sin h&#248;ye alder f&#248;dt min herre en s&#248;nn, og til ham vil han gi all sin eiendom. #21:2. 25:5. 37N&#229; har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min s&#248;nn blant kana&#8217;aneernes d&#248;tre, folket i dette landet hvor jeg bor. 38Men til min fars hus skal du g&#229;, til min egen slekt. Der skal du hente en kone til min s&#248;nn. 39Da sa jeg til min herre: Men om n&#229; kvinnen ikke vil bli med meg? 40Og han sa til meg: Jeg har vandret for Herrens &#229;syn. Han vil nok sende sin engel med deg og la reisen din lykkes, s&#229; du finner en kone til s&#248;nnen min av min slekt og av min fars hus. 41Du skal v&#230;re l&#248;st fra din ed til meg n&#229;r du kommer til min slekt - vil de ikke gi henne til deg, s&#229; er du l&#248;st fra din ed. 42S&#229; kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! &#197;, om du n&#229; ville la denne reisen min lykkes! 43Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne kilden. Kommer det n&#229; en ung pike hit ut for &#229; dra opp vann, vil jeg si til henne: V&#230;r s&#229; snill, la meg f&#229; litt vann av krukken din! 44Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; dra opp vann til kamelene dine - la henne da v&#230;re den kvinnen som du har tatt ut for min herres s&#248;nn. 45F&#248;r jeg enn&#229; hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken p&#229; skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kj&#230;re, la meg f&#229; drikke! 46Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil ogs&#229; la kamelene dine f&#229; drikke. S&#229; drakk jeg, og hun ga ogs&#229; kamelene &#229; drikke. 47Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors s&#248;nn, som Milka f&#248;dte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armb&#229;ndene p&#229; armene hennes. 48Og jeg b&#248;yde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde f&#248;rt meg p&#229; rett vei til &#229; finne min herres brordatter til kone for hans s&#248;nn. 49Og n&#229;, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, s&#229; si meg det, s&#229; jeg kan vende meg til en annen kant. 50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt. 51Se, Rebekka st&#229;r foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres s&#248;nn f&#229; henne til kone, slik Herren har sagt. 52Og det skjedde, da Abrahams tjener h&#248;rte deres ord, b&#248;yde han seg til jorden for Herren. 53S&#229; tok tjeneren fram s&#248;lvsmykker og gullsmykker og kl&#230;r og ga til Rebekka. Ogs&#229; hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver. 54S&#229; &#229;t de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de s&#229; sto opp om morgenen, sa han: La meg n&#229; dra hjem til min herre! </div><div class="p"> 55Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller s&#229;. Siden kan hun dra av sted. 56Han sa da til dem: Opphold meg ikke! N&#229; har Herren latt reisen min lykkes. La meg f&#229; ta av sted, s&#229; jeg kan komme hjem til min herre. 57De sa da: La oss kalle p&#229; piken og sp&#248;rre henne selv! 58S&#229; kalte de p&#229; Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59S&#229; lot de sin s&#248;ster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn. 60Og de velsignet Rebekka og sa til henne: V&#229;r s&#248;ster! Bli til tusen ganger ti tusen! M&#229;tte din &#230;tt ta sine fienders porter i eie. #22:17. 61S&#229; br&#248;t Rebekka opp med sine piker. De red p&#229; kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted. </div><div class="p"> 62N&#229; var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro&#8217;i, for han bodde i sydlandet. #16:14. 20:1. 25:11.</div><div class="p"> 63Ved kveldstid gikk Isak ut p&#229; marken for &#229; ha en stille stund. Da han l&#248;ftet blikket, ble han var kameler som kom. 64Rebekka s&#229; opp, og da hun fikk &#248;ye p&#229; Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen. 65Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i m&#248;te p&#229; marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sl&#248;ret og dekket seg. 66Tjeneren fortalte s&#229; Isak om alt det han hadde utrettet. 67S&#229; f&#248;rte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kj&#230;r. Slik fant Isak tr&#248;st i sorgen over sin mor. #25:20.</div>
 </div>
 </div>
</div>

La oss lese Bibelen sammen (Januar)Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer